Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet. Ta med deg hele hæren og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai i dine hender, sammen med folket, byen og landet.

Du skal gjøre med Ai og kongen der slik som du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og buskapen skal dere ta til dere selv. Legg et bakhold bak byen.

Josva reiste seg med hele hæren for å dra opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem om natten.

Han befalte dem å ligge i bakhold bak byen. Ikke gå for langt bort fra byen, men vær klare.

Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem.

De vil forfølge oss, og vi skal lokke dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss som før,' og vi skal flykte for dem.

Da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres hender.

Når dere har tatt byen, skal dere sette ild på den. Dere skal gjøre som Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere instrukser.

Josva sendte dem av sted, og de dro til stedet for bakholdet og ble der mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva tilbrakte natten blant folket.

Josva sto tidlig opp om morgenen og gransket folket. Så dro han opp sammen med Israels eldste foran folket mot Ai.

Hele hæren som var med ham, dro opp og nærmet seg byen. De slo leir nord for Ai, med en dal mellom dem og byen.

Josva tok omkring fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.

Hæren plasserte seg nord for byen, og bakholdet vest for byen, mens Josva den natten gikk ned i dalen.

Da kongen av Ai så dette, skyndte han og mennene seg mot Israelsfolket til kamp, ved den fastsatte tid foran ørkenen. Han visste ikke at det lå bakhold bak byen.

Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen.

Da ropte alle som var i Ai etter dem for å forfølge Josva, og de ble lokket bort fra byen.

Det ble ikke noen igjen i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel, og de etterlot byen åpen og forfulgte Israel.

Herren sa til Josva: «Rekk ut spydet du har i hånden mot Ai, for i din hånd skal jeg gi byen.» Josva rekket ut spydet mot byen.

Bakholdet spratt hurtig opp fra sitt sted, og når han strakte ut hånden, løp de inn i byen, erobret den og satte raskt ild på den.

Da mennene fra Ai snudde seg, så de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke mulighet til å flykte verken hit eller dit. Da snudde de som hadde flyktet mot ørkenen, seg mot forfølgerne.

Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken steg opp. De snudde seg og angrep mennene fra Ai.

Og de andre kom ut av byen mot dem, så de var fanget mellom Israelittene, noen på den ene siden og noen på den andre. Israelittene slo dem til det ikke var noen overlevende eller flyktende igjen.

Men kongen av Ai ble tatt levende og brakt til Josva.

Da Israel hadde fullført nedslaktingen av alle innbyggerne i Ai på marken og i ørkenen hvor de hadde forfulgt dem, og de alle var falt for sverdet til de var utryddet, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo byen med sverd.

De som falt den dagen, var tolv tusen, både menn og kvinner, alle innbyggerne i Ai.

Josva holdt ikke tilbake hånden med det utstrakte spydet før han hadde viet alle innbyggerne i Ai til ødeleggelse.

Bare buskapen og byens bytte tok Israelsfolket til seg, i samsvar med Herrens ord, som han hadde befalt Josva.

Josva brente Ai og gjorde den til en ruin for alltid, en ødemark til denne dag.

Kongen av Ai hengte han på et tre til kvelden. Da solen gikk ned, befalte Josva at liket skulle tas ned fra treet. De kastet det ved inngangen til byens port og stablet en stor haug steiner over den, som er der til denne dag.

Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på fjellet Ebal.

Slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, som skrevet i Moseloven, et alter av hele steiner, hvor ingen redskap av jern hadde rørt ved dem. De bar frem brennoffer for Herren og ofret fredsoffer.

Der skrev han på steinene en kopi av Moses' lov, som han hadde skrevet for Israels barn.

Hele Israel, med eldste, offiserer og dommere, stod på hver side av arken, foran levittenes prester som bar Herrens paktsark, både fremmede og innfødte. Halvparten stod vendt mot fjellet Garisim og den annen halvpart vendt mot fjellet Ebal, slik Moses, Herrens tjener, hadde påbudt, for å velsigne Israels folk først.

Etterpå leste han opp alle ord i loven, både velsignelsene og forbannelsene, slik som alt det som står skrevet i lovboken.

Det var ikke ett ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, med kvinner, barn og fremmede som levde blant dem.