Verse 1
Og Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Derfor overga Herren dem i filisternes hånd i førti år.
Verse 2
Det var en mann fra Sora, fra Dans stamme, som het Manoah. Hans hustru var ufruktbar og hadde ingen barn.
Verse 3
Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.»
Verse 4
«Derfor, vokt deg nå og ikke drikk vin eller sterk drikk, og ikke spis noe urent.»
Verse 5
«For du skal være gravid og føde en sønn, og hans hode må ikke berøres av en barberhøvel, for barnet skal være en nasireer, innviet til Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.»
Verse 6
Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som utseendet til en Guds engel, skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han sa ikke sitt navn til meg.»
Verse 7
«Men han sa til meg: 'Du skal bli med barn og føde en sønn, derfor må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent, for barnet skal være en nasireer, innviet til Gud fra mors liv til sin dødsdag.'»
Verse 8
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Verse 9
Gud hørte Manoahs røst, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken; men hennes mann Manoah var ikke med henne.
Verse 10
Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle sin mann det og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg!»
Verse 11
Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som talte til min kone?» Og han sa: «Ja, jeg er han.»
Verse 12
Manoah spurte: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal være barnets livsførsel og hvordan skal det handle?»
Verse 13
Herrens engel sa til Manoah: «Kvinnen skal holde seg fra alt det jeg har sagt til henne.»
Verse 14
«Hun må ikke spise noe av det som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent. Hun skal følge alt det jeg har påbudt henne.»
Verse 15
Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede en geitunge for deg.»
Verse 16
Herrens engel svarte Manoah: «Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil forberede et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at han var Herrens engel.
Verse 17
Manoah spurte Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når ordene dine går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
Verse 18
Herrens engel svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn, det er underfullt.»
Verse 19
Da tok Manoah geitungen og matofferet og ofret det på klippen til Herren. Og han utførte et under mens Manoah og hans kone så på.
Verse 20
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
Verse 21
Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forstod Manoah at han var Herrens engel.
Verse 22
Manoah sa til sin hustru: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud!»
Verse 23
Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»
Verse 24
Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
Verse 25
Herrens ånd begynte å beve den unge mannen i Mahané-Dan, mellom Sora og Eshtaol.