Det var en mann fra Efraims fjellland som het Mika.

Han sa til sin mor: "De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og også sa i mine ører – se, jeg har pengene. Jeg tok dem." Da sa hans mor: "Velsignet være min sønn av Herren!"

Han leverte de elleve hundre sølvstykkene tilbake til sin mor, og hans mor sa: "Jeg helliget pengene til Herren for min sønn, for å lage et utskåret og et støpt bilde. Nå gir jeg dem tilbake til deg."

Da han leverte pengene tilbake til sin mor, tok moren to hundre sølvstykker og ga dem til gullsmeden, og han gjorde et utskåret og et støpt bilde. Det sto i Mikas hus.

Nå hadde Mika et gudshus, og han laget en efod og terafim og innsatte en av sine sønner til å være prest for ham.

På denne tiden var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.

Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, fra Judas stamme. Han var en levitt og oppholdt seg der.

Og mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å bo hvor han kunne finne et sted. Mens han reiste, kom han til Efraims fjellland, til Mikas hus.

Mika spurte ham: "Hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på leting etter et sted å bo."

Mika sa til ham: "Bli hos meg og vær en far og prest for meg. Jeg skal gi deg ti sølvstykker i året, klær og mat." Så gikk levitten inn.

Levitten samtykket i å bo hos mannen, og gutten ble som en av Mikas egne sønner.

Mika innsatte levitten, og gutten ble hans prest og bodde i Mikas hus.

Da sa Mika: "Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, fordi jeg har fått en levitt som prest."