I de dagene var det ingen konge i Israel. Og i de dagene lette Dan-stammen etter et sted å bosette seg, for det var ennå ikke blitt noen arv til dem blant Israels stammer.

Så sendte Dans sønner ut fem menn fra sine familier, sterke menn fra Sora og Estaol, for å speide etter landet og utforske det. De sa til dem: 'Gå og utforsk landet.' De kom til Efraims fjell-land og kom til Mikas hus, hvor de overnattet.

Da de var i nærheten av Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten, og de gikk bort dit og spurte ham: 'Hvem har brakt deg hit? Hva driver du med på dette stedet, og hva har du her å gjøre?'

Han svarte dem: 'Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg, og jeg ble hans prest.'

Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'

Presten svarte dem: 'Gå i fred. Herren ser med velvilje på deres vei.'

Så dro de fem mennene av sted og kom til Laish. De så at folket der levde trygt, slik sidonerne gjorde, fredelig og trygt. Det manglet ikke noe i landet, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen sak med andre mennesker.

Da de kom tilbake til sine stammefrender i Sora og Estaol, spurte brødrene deres: 'Hva har dere å fortelle?'

De svarte: 'Kom, la oss dra opp mot dem, for vi har sett landet, og det er virkelig godt. Ikke sitt passivt, men la oss dra og ta landet i besittelse.'

Når dere kommer dit, vil dere finne et folk som lever trygt, og et land som er åpent og godt, for Gud har gitt det i våre hender. Et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.'

Så brøt de opp, fra Dans slekt, fra Sora og Estaol, seks hundre menn som var væpnet til krig.

De dro opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor kalles det stedet ennå i dag Dan-leiren. Det ligger vest for Kirjat-Jearim.

Derfra dro de videre til Efraims fjell-land og kom til Mikas hus.

De fem mennene som hadde dratt for å speide ut landet Laish, sa til sine brødre: 'Vet dere at det finnes en efod, terafim, et skåret bilde og en støpt statue i disse husene? Nå vet dere hva dere skal gjøre.'

Da dro de dit og kom til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste ham.

De seks hundre mennene, væpnet til krig, sto ved porten.

De fem mennene som hadde dratt for å speide ut landet, gikk inn og tok det skårne bilde, efoden, terafimene og den støpte statuen, mens presten sto ved porten sammen med seks hundre mann væpnet til krig.

De gikk inn i Mikas hus og tok det skårne bilde, efoden, terafimene, og den støpte statuen. Presten spurte dem: 'Hva er det dere gjør?'

De svarte ham: 'Vær stille, legg hånden over munnen og bli med oss. Bli vår far og prest. Er det bedre at du er prest for en manns hus enn for en hel stamme og en slekt i Israel?'

Prestens hjerte gledet seg, og han tok efoden, terafimene og det skårne bildet, og sluttet seg til folket.

De vendte om og dro bort, med barna, buskapen og eiendelene foran seg.

Da de hadde kommet et stykke unna Mikas hus, samlet mennene fra husene nær Mikas hus seg og forfulgte Dans sønner.

De ropte etter dem, og Dans sønner snudde seg og sa til Mika: 'Hva er det du har, siden du har samlet så mange?'

Han svarte: 'Dere har tatt gudene jeg lagde, og presten, og dere har gått av sted. Hva har jeg så igjen? Hvordan kan dere spørre meg: Hva plager deg?'

Dans sønner svarte ham: 'La være å la din stemme høres hos oss, ellers kan noen menn i bitterhet overfalle deg, og ta livet av deg og ditt hus.'

Dermed gikk Dans sønner sin vei. Da Mika så at de var sterkere enn ham, vendte han om og dro tilbake til sitt hjem.

De tok det Mika hadde lagd, og også presten han hadde, og dro til Laish, mot et folk som levde trygt og rolig. De slo dem med sverdets egg, og de brente byen.

Det fantes ingen som kunne redde dem, fordi de var langt fra Sidon og ikke hadde noen sak med andre mennesker. De lå i dalen som tilhører Bet-Rehov. Dans sønner bygde opp byen igjen og bosatte seg der.

De ga byen navnet Dan, etter sin far Dan, som ble født av Israel. Men tidligere het byen Laish.

Dans sønner satte opp det skårne bildet for seg, og Jonatan, sønn av Gershom, sønn av Manasse, han og sønnene hans, var prester for Dan-stammen til landet ble ført i fangenskap.

De beholdt Mikas skårne bilde som han hadde lagd, så lenge Guds helligdom var i Shiloh.