I de dager var det ingen konge i Israel, og en levitt fra den bakre delen av Efraim-fjellet tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og ble der i fire måneder.

Da reiste mannen hennes etter henne for å tale til henne med vennlighet og få henne tilbake. Med seg hadde han sin tjener og et par esler. Da han kom til hennes fars hus, så hennes far ham og gledet seg over å møte ham.

Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.

På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han ville dra av sted, men jentas far sa til sin svigersønn: "Styrk ditt hjerte med en bit brød før du drar."

Så satte de seg og spiste, de begge, og drakk sammen. Så sa jentas far til mannen: "Vær nå snill og overnatt her så hjertet ditt kan være glad."

Mannen reiste seg for å dra, men hans svigerfar insisterte på at han skulle bli, så han overnattet der igjen.

På den femte dagen sto han opp tidlig om morgenen for å dra, men jentas far sa: "Styrk ditt hjerte, og vent litt til dagen heller mot kveld." Så spiste de begge.

Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."

Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.

De nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over. Tjeneren sa til sin herre: "Kom, la oss ta inn i denne jebusittbyen og overnatte der."

Men herren hans sa til ham: "Vi vil ikke slå oss ned i en fremmed by hvor det ikke bor israelitter, men vi vil gå til Gibea."

Han sa til tjeneren sin: "Kom, la oss forsøke å nå ett av stedene og overnatte i Gibea eller Rama."

Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.

De vendte seg dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på torget i byen, men ingen tok dem imot for natten.

På kvelden kom det en gammel mann fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efraims fjell, men bodde i Gibea, og mennene i byen var benjaminitter.

Da han løftet blikket, så han reisende mannen på torget i byen. Den gamle mannen spurte: "Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?"

Han svarte: "Vi er på vei fra Betlehem i Juda til den fjerne delen av Efraims fjell, der jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen tar meg imot i sitt hjem."

"Vi har både halm og fôr til våre esler, og både brød og vin til meg, din tjenestepike, og min tjener. Vi mangler ingenting."

Den gamle mannen sa: "Fred være med deg. Hva du enn mangler, skal jeg sørge for. Men overnatt ikke på torget."

Så førte han dem inn i sitt hus, ga fôr til eslene, og de vasket føttene sine, spiste og drakk.

Mens de var ved å gjøre sitt hjerte glad, omringet mennene i byen, onde menn, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen som eide huset: "Før ut mannen som kom til ditt hus, slik at vi kan vite ham."

Mannen, husets eier, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke denne udåden. Etter at denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre dette motbydelige."

"Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Vanær dem og gjør mot dem som dere ønsker, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik vanærende handling."

Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen hans medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da dagen brøt, lot de henne gå.

Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.

Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra sin vei, da så han kvinnen, hans medhustru, liggende ved inngangen til huset med hendene på terskelen.

Han sa til henne: "Reis deg, så vi kan dra." Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.

Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne i tolv deler, lem for lem, og sendte dem rundt omkring i hele Israels land.

Alle som så det, sa: "Ingen slik ting har skjedd eller blitt sett siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypts land til i dag. Tenk over dette, rådslå og tal."