Da dro alle Israels folks barn ut, og hele folket samlet seg som én mann, fra Dan til Be'er-Sheva, samt fra Gileads land, til Herren ved Mispa.

Folkets høvdinger, alle stammer i Israel, stilte seg til Guds menighets tjeneste, 400 000 menn til fots som kunne bruke sverd.

Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: "Fortell oss hvordan dette onde hendte."

Den levittiske mannen, som var den myrdede kvinnens ektemann, svarte: "Jeg kom til Gibea som hører til Benjamin, sammen med min medhustru, for å overnatte."

Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.

Jeg tok min medhustru, skar henne opp i biter og sendte dem rundt i hele Israels arv, for de hadde begått uhyrlige ting og en skam i Israel.

Her står dere alle, Israels barn; diskuter og gi råd her og nå."

Så reiste hele folket seg som én mann og sa: "Ingen av oss skal dra tilbake til sitt telt, og ingen skal vende tilbake til sitt hus."

"Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: vi skal gå opp mot den etter loddtrekning."

Vi skal ta ti menn av hver hundre i alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av titusen, for å sørge for forsyninger for folket, så når de kommer til Gibea i Benjamin, kan de gjøre som fortalt om denne uhyrlige gjerningen som ble gjort i Israel."

Så samlet seg alle Israels menn ved byen, som én mann, med forening.

Israels stammer sendte menn til Benjamins stammer og spurte: "Hva er dette onde som har skjedd blant dere?"

"Overgi nå de mennene i Gibea som er lovløse, så vi kan drepe dem og rydde ut det onde fra Israel." Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.

Benjamins menn samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut i kamp mot Israels barn.

Den dagen ble Benjamins barn talt opp fra byene med 26 000 menn som kunne bruke sverd, unntatt de innfødte i Gibea, som var 700 utvalgte menn.

Blant dette folk var det 700 utvalgte menn som var venstrehendte; alle disse kunne slenge steiner på et hårstrå uten å bomme.

Israel uten Benjamin talte opp 400 000 menn som kunne bruke sverd; alle disse var krigere.

Israels barn dro opp og gikk til Betel for å spørre Gud, og de spurte: "Hvem av oss skal først dra opp til kamp mot Benjamins barn?" Herren sa: "Juda skal først."

Da sto Israels barn opp om morgenen og slo leir mot Gibea.

Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin og stilte seg opp til kamp mot Gibea.

Benjamins barn kom ut fra Gibea og ødela den dagen 22 000 menn av Israel.

Men folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte seg opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.

Israels barn dro opp igjen og gråt for Herrens ansikt til kvelden. De spurte Herren og sa: "Skal vi igjen gå i kamp mot Benjamins barn, våre brødre?" Herren sa: "Gå opp mot dem."

Israels barn nærmet seg Benjamins barn på den andre dagen.

Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og ødela 18 000 menn av Israels barn, alle disse sverdmenn.

Da dro alle Israels barn, hele folket, opp til Betel og gråt; de satt der foran Herren og fastet den dagen til kvelden, og de ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.

Israels barn spurte Herren, for Guds pakt var der i de dager.

Og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran den i de dager og sa: "Skal jeg igjen dra ut i kamp mot Benjamins barn, mine brødre, eller skal jeg holde opp?" Herren sa: "Dra opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd."

Så la Israel et bakhold rundt Gibea.

Israels barn dro opp mot Benjamins barn på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.

Benjamins barn gikk ut for å møte folket, ble ledet bort fra byen, og begynte å slå folk ned som før langs veiene, hvor en vei fører opp til Betel og den andre til Gibea, omtrent 30 menn av Israel.

Benjamins barn sa: "De er slått foran oss, som før." Mens Israels barn sa: "La oss flykte og lokke dem vekk fra byen til veiene."

Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp i Ba'al Tamar, mens Israels bakhold sprang frem fra sitt sted, fra Ma'arah-Geva.

Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og kampen var hard. Men de visste ikke at ulykken nærmet seg.

Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte den dagen 25 100 menn i Benjamin, alle sverdmenn.

Benjamins barn så at de var nederlaget nær. Israels menn lot Benjamin få plass, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.

Bakholdet skyndte seg og sprang inn i Gibea; bakholdet rykket frem og slo hele byen med sverd.

Avtalen var at Israels menn med bakholdet skulle sende opp et stort røyktegn fra byen.

Da Israels menn snudde i kampen, begynte Benjamin å slå dem til jorden med omtrent 30 menn av Israel og sa: "Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen."

Da begynte røyksøylen å stige opp fra byen som et signal, og Benjamin snudde andlet tilbake. Se, hele byen steg opp mot himmelen i røyk.

Israels menn vendte tilbake, og Benjamins menn ble forferdet fordi de så at det onde hadde kommet over dem.

De vendte seg og flyktet for Israels menn mot ødemarken, men kampen overmannet dem. De som kom fra byen ødela dem midt blant dem.

De omringet Benjamin, forfulgte dem uten stans, og kastet dem ned overfor Gibea mot soloppgangen.

18 000 menn fra Benjamin falt, alle sterke krigere.

De vendte om og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen, og plukket opp 5 000 menn på veiene. De forfulgte dem til Gideom og drepte 2 000 menn av dem.

Så var det i alt 25 000 sverdmenn fra Benjamin som falt den dagen, alle sterke krigere.

Men 600 menn vendte om og flyktet til ørkenen til Rimmon-klippen og ble der i fire måneder.

Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdet, både mennesker og dyr, og alt de fant i hver by de fant, satt de i brann.