Dette er de folkene som Herren lot bli værende for å sette Israel på prøve, særlig de som ikke hadde opplevd krigene i Kanaan.

Dette skjedde for at de nye generasjonene av israelitter kunne lære å føre krig, siden de ikke hadde kjent til krig før.

Det var fem ledere av filisterne, alle kanaanittene, sidonierne og hivittene som bodde i Libanonfjellene, fra Baal-Hermonfjellet til Lebo-Hamat.

Disse folkene ble værende for å sette Israel på prøve, for å se om de ville følge Herrens bud som Han hadde gitt deres fedre gjennom Moses.

Israels barn bodde blant kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

De giftet seg med døtrene deres og ga sine egne døtre til deres sønner, og de dyrket deres guder.

Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren sin Gud og tjente Baalene og Astarotene.

Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og Han overga dem i hendene på Kusjan-Risjatayim, kongen av Aram-Naharajim, og Israels barn tjente Kusjan-Risjatayim i åtte år.

Israel ropte til Herren, og Herren lot en frelser reise seg blant dem, Otniël, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.

Herrens Ånd kom over ham, og han dømte Israel. Han gikk ut i krig, og Herren overga Kusjan-Risjatayim, kongen av Aram, i hans hånd, og han vant over ham.

Landet hadde fred i førti år, og så døde Otniël, sønn av Kenas.

Israels barn begynte igjen å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Herren styrket Eglon, kongen av Moab, mot Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Han samlet Amons barn og Amalek, og dro og angrep Israel, og de inntok Palmestaden.

Israels barn tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.

Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en frelser for dem, Ehud, sønn av Gera, en benjaminit med en deformert høyre hånd. Israels barn sendte gaver til Eglon, kongen av Moab, gjennom ham.

Ehud laget et sverd med to egg, en halv alen langt, og festet det under klærne på høyre lår.

Så bar han gaven frem til Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en meget fet mann.

Da Ehud hadde gitt gaven fra seg, sendte han bort folket som hadde båret gaven.

Ehud vendte tilbake fra idolene ved Gilgal og sa: "Jeg har et hemmelig ord til deg, konge." Kongen svarte: "Stille!" Og alle som sto rundt ham, gikk ut.

Ehud kom til ham mens han satt alene i det kjølige loftsrommet, og sa: "Jeg har et ord fra Gud til deg." Da reiste kongen seg fra sitt sete.

Ehud rakte ut sin venstre hånd, trakk sverdet fra høyre lår og stakk det i magen på ham.

Også sverdheftet gikk inn med bladet, og fettet lukket seg om bladet, for han dro ikke sverdet ut av magen, og det kom ut forurenselse.

Ehud gikk ut til gangen, lukket dørene til loftet bak seg og låste dem.

Da han var gått, kom tjenerne, og da de så at dørene til loftet var låst, sa de: "Han gjør nok sitt fornødne i det kjølige kammer."

De ventet til det ble pinlig, men da han ikke åpnet dørene til loftet, tok de nøkkelen og åpnet dem. Der lå herren deres død på gulvet.

Ehud slapp unna mens de nølte, og gikk forbi idolene og rømte til Seira.

Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjell, og Israels barn gikk ned fra fjellet, og han ledet dem.

Han sa til dem: "Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd." De fulgte ham, og inntok vadestedene over Jordan som førte til Moab, og tillot ingen å passere.

På den tiden slo de ned omkring ti tusen moabitter, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.

På den dagen ble Moab underkuet av Israel, og landet hadde fred i åtti år.

Etter ham kom Samgar, sønn av Anat, som slo ned seks hundre filistere med en oksespett. Han befridde også Israel.