Tidlig neste morgen slo Jerubba'al, som er Gideon, leir sammen med alt folket som var med ham ved kilden Harod. Midjanittenes leir lå nordover fra dem ved høyden More i dalen.

Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"

Derfor skal du nå rope ut til folket og si: 'Den som er redd og skjelver av frykt, kan vende tilbake.'" Så dro 22 000 fra hæren bort, og bare 10 000 ble igjen.

Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mye folk. Før dem ned til vannet, så vil jeg skille dem ut for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, vil gjøre det, og den jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gjøre det."

Gideon førte folket ned til vannet. Herren sa til ham: "Alle som lepjer vannet med tungen som en hund, skal settes for seg selv. Likeledes alle som bukker seg ned for å drikke."

Antallet av dem som lepjet vannet med hånden til munnen, var 300 mann. Resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.

Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alle de andre folket gå tilbake til sitt hjem."

Gideon beholdt de 300 mennene, mens resten av folket sendte hjem. De tok forsyninger og sine trompeter med seg. Midjanittenes leir lå nedenfor dem i dalen.

Den natten sa Herren til ham: "Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd."

Men hvis du er redd for å gå ned, så ta med deg din tjener Pura og gå ned til leiren.

Lytt der til hva de sier. Etterpå vil du få mot til å gå ned til leiren." Så gikk han og hans tjener Pura ned til utkanten av forpostene som var i leiren.

Midjanittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets strand.

Da Gideon kom dit, var det en mann som fortalte en annen mann en drøm. Han sa: "Se, jeg har drømt en drøm, og se, en rund byggkake rullet inn i midjanittenes leir. Den traff teltet så det veltet, og teltet falt flatt."

Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."

Da Gideon hørte drømmen bli forklart, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midjanittenes leir i deres hånd!"

Han delte de 300 mennene i tre avdelinger og ga dem alle trompeter og tomme krukker med fakler i krukkene.

Han sa til dem: "Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør."

Når jeg blåser i trompeten, alle som er med meg, skal også dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'

Gideon og de hundre som var med ham, gikk til utkanten av leiren ved midnattens skift, etter at vaktene var blitt satt. De blåste i trompetene og knuste krukkene de hadde i hendene.

Alle de tre avdelingene blåste i trompetene og knuste krukkene, grep fakkelen i venstre hånd og trompeten i høyre hånd for å blåse, og de ropte: "Sverd for Herren og for Gideon!"

Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp, ropte og flyktet.

Da de blåste i de tre hundre trompetene, vendte Herren sverdet av hver mann mot hans venn i hele leiren, og hele hæren flyktet mot Bet-Shitta mot Tserera, helt til utkanten av Abel-Mehola ved Tabbat.

Israels menn ble tilkalt fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midjanittene.

Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjellområder og sa: "Kom ned mot midjanittene og steng av vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de stengte vannene til Bet-Bara og Jordan.

De tok de to lederne av midjanittene, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. De forfulgte midjanittene og brakte hodene til Oreb og Se’eb over til Gideon på den andre siden av Jordan.