Når noen synder ved å høre en uttalelse om forbannelse og er vitne, enten han har sett eller vet det, men ikke vitner om det, da skal han bære sin skyld.

Eller om noen berører noe urent, enten det er en død kropp av et urent dyr, eller en død kropp av en uren husdyr, eller en død kropp av et krypende urent dyr, og det er skjult for ham, og han blir uren, og dermed skyldig.

Eller når han berører urenhet av en person, uansett hvilken urenhet det måtte være som gjør ham uren, og han ikke er oppmerksom på det, men senere vet det, og han er skyldig.

Eller når noen sverger og uttaler i sine lepper om å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva enn det måtte være at en mann uttaler i en ed, men det er skjult for ham, og han blir klar over det, han har skyld i en av disse.

Når han da blir skyldig i en av disse, skal han bekjenne det han har syndet i.

Han skal bringe sitt skyldoffer til Herren for sin synd han har begått, en kvinne fra småfeet, enten et lam eller en geitekilling for synden, og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.

Men dersom han ikke har råd til et lam, skal han bringe et skyldoffer til Herren for det han har syndet, to turtelduer eller to unge duer, én til syndoffer og én til brennoffer.

Han skal bringe dem til presten, og presten skal først ofre den som er for syndoffer, og knekke hodet fra halsen, men ikke rive det fra hverandre.

Han skal sprenge av blodet fra syndofferet på siden av alteret, og det som er igjen av blodet skal vringes ut ved foten av alteret. Det er ett syndoffer.

Den andre skal han gjøre til brennoffer etter forskriftene. Presten skal gjøre soning for ham for den synd han har begått, og han skal få tilgivelse.

Men hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to unge duer, skal han bringe som offer for hva han har syndet, en tiendedels efa fint mel til syndoffer. Han skal ikke helle olje på det eller legge røkelse på det, for det er ett syndoffer.

Han skal bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som sin minnelse og brenne det på alteret, sammen med Herrens ildofre. Det er ett syndoffer.

Deretter skal presten gjøre soning for ham for den synd han har begått i én av disse tilfellene, og han skal få tilgivelse. Det skal tilhøre presten liksom matofferet.

Herren talte videre til Moses og sa:

Om en person begår en overtredelse og synder ved uforvarende å ta av de hellige gavene som tilhører Herren, skal han bringe Herren et skyldoffer, en feilfri vær fra småfeet, verdt sølvsikler etter helligdommens vekt, som skyldoffer.

Han skal gi det han har syndet mot det hellige, pluss 20 %, og gi det til presten. Presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, og han skal få tilgivelse.

Og hvis noen synder og gjør noe av det som Herren har befalt ikke skal gjøres, og han ikke vet det, og han blir skyldig og bærer sin skyld,

skal han bringe en feilfri vær fra småfeet etter din vurdering som skyldoffer til presten. Presten skal gjøre soning for ham for feilen han uforvarende gjorde, og han skal få tilgivelse.

Det er ett skyldoffer. Han har helt visst brakt skyld til Herren.

Herren talte videre til Moses og sa:

Når noen synder og forråder Herren ved å bedra sin neste angående en innlånt eller betrodd gjenstand, eller ved tyveri, eller ved å presse sin neste,

eller finner noe som er bortkommet og lyver om det, og sverger falskt, i noen av disse tilfellene der mennesker synder,

da skal han, når han har syndet og er skyldig, returnere det han har stjålet eller det han har presset ut av noen, eller det som var betrodd ham, eller det som var tapt og han fant.

Uansett hva det måtte være som han sverget falskt om, skal han gi tilbake det i fullt beløp pluss en femtedel når han erkjenner skyld.

Han skal bringe sitt skyldoffer til Herren, en feilfri vær fra småfeet etter din vurdering, som skyldoffer til presten.

Presten skal gjøre soning for ham ved Herrens åsyn, og han skal få tilgivelse for hva han enn har gjort å bære skyld for.