Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i dagene til kongene Jotam, Akas og Hiskia i Juda, syner som han så om Samaria og Jerusalem.

Hør alle folk, lytt, hele jorden og alt som fyller den! La Herren Gud være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.

For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han stiger ned og trår på jordens høyder.

Fjellene smelter under ham og dalene sprekker opp som voks foran ilden, som vann som renner nedover bakken.

Alt dette er på grunn av Jakobs synd og Israels hus' overtredelser. Hva er Jakobs synd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offersteder? Er det ikke Jerusalem?

Derfor vil jeg gjøre Samaria til en steinrøys på marken, et sted for å plante vin. Jeg vil rulle steinene hennes ned i dalen og avdekke grunnvollene hennes.

Alle hennes utskårne bilder skal knuses, alle hennes lønn skal brennes opp, og alle hennes avguder vil jeg gjøre til ruin. For fra prostituerte ble de samlet, og til prostituerte skal de igjen bli.

Derfor vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil holde klage som sjakalenes, sørge som strutsenes døtre.

For hennes slag er uhelbredelig, og det har kommet til Juda, nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

I Gat, kunngjør det ikke, gråt ikke. I Bet-La'fra ruller dere i støvet.

Gå forbi, du som bor i Sjafir, skamfull og naken. De som bor i Sa'anan kommer ikke ut. Sorgen i Bet-Ha'etsel vil ta bort sitt standsted fra dere.

For de som bor i Marot sørger over det gode, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.

Spenn hestene til vognen, du som bor i Lakisj, det var der synden begynte for datteren av Sion, for Israels overtredelser ble funnet hos deg.

Derfor skal du gi avskjedsgaver til Moresjet Gat, Akzibs hus vil bedra kongene i Israel.

Jeg vil igjen bringe en erobrer mot deg, innbyggere i Maresja. Israels ære vil komme til Adullam.

Riv av deg håret i sorg for barna dine, gjør det så bredt som en ørns vinger, for de har blitt bortført fra deg.