Ve de som pønsker på ondskap og utfører det onde på sine senger. Når morgenen gryr, setter de det ut i livet, fordi de har makt til det.

De begjærer åkrer og raner dem, hus og tar dem. De undertrykker mannen og hans hus, men også en mann og hans arv.

Derfor, slik sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekt som dere ikke vil kunne unngå. Dere skal ikke kunne gå med oppreist hode, for det er en ond tid.

På den dagen skal folk lage en klagesang over dere og si: Vi er helt ødelagt! Mitt folks del er blitt forandret. Hvordan fjerner han den fra meg! Vår eiendom kan han gi til dem som vender seg bort.

Derfor skal det ikke være noen som kaster loddet for deg ved Herrens forsamling.

Profeter ikke! sier de. De skal ikke profetere for slike som disse, skam skal ikke ramme dem.

Skal husene til Jakob tåle dette? Er Herrens ånd blitt utålmodig? Er dette hans gjerninger? Mine ord gjør godt mot dem som vandrer rettferdig.

Men dere reiser fiendskap mot mitt folk. Dere røver kapper fra dem som passerer trygt, fra dem som vender tilbake fra krig.

Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.

Reis dere og gå bort, for dette er ikke stedet hvor dere kan finne hvile, på grunn av dens urenhet, den vil bringe ødeleggelse, fullstendig ødeleggelse.

Om en mann går omkring med vind og løgn, og taler svik, sier han: Jeg vil preke for deg om vin og sterk drikk, han ville være en forkynner for dette folket.

Jeg vil samle Jakob, samle dere alle sammen. Jeg vil samle Israels rest som sauer i en innhegning, som en flokk midt i dens beitemark, de skal bryte ut av støyen av mennesker.

Den som bryter gjennom skal gå foran dem. De bryter gjennom og passerer porten, og går ut gjennom den. Deres konge vil gå foran dem, Herren i spissen.