Verse 1
Akk, jeg er som de som samler sommerens frukt, som de som plukker vin druene etter innhøstingen. Det finnes ingen drueklase for å spise, ingen første frukt som sjelen min lengter etter.
Verse 2
De fromme har forsvunnet fra jorden, og det finnes ingen rettferdig blant menneskene. Alle legger feller for blod, hver mann jakter på sin bror med et nett.
Verse 3
De gjør sine hender dyktige til å gjøre ondt, høvdingen krever og dommeren vil ha belønning, den store gir uttrykk for sine onde ønsker, og så utarbeider de det sammen.
Verse 4
Det beste blant dem er som en torn, den mest rettferdige er enda verre enn en kratt. Din vaktens dag, din straffs dag, er kommet. Nå skal deres forvirring komme.
Verse 5
Stol ikke på en venn, sett ikke lit til en fortrolig. Vokt dørterskelen for din munn foran henne som ligger i din favn.
Verse 6
For sønnen forakter faren, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor. En manns fiender er hans eget husfolk.
Verse 7
Men jeg vil se etter Herren; jeg vil vente på Gud, min frelse. Min Gud vil høre meg.
Verse 8
Gled deg ikke over meg, min fiende! Selv om jeg har falt, skal jeg reise meg igjen. Når jeg sitter i mørket, er Herren mitt lys.
Verse 9
Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, helt til han fører saken min og utfører dom for meg. Han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
Verse 10
Da skal min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: 'Hvor er Herren din Gud?' Mine øyne skal se på henne; nå skal hun bli tråkket ned som søle på gatene.
Verse 11
Det er en dag for å bygge dine murer, den dagen skal grensene bli utvidet.
Verse 12
Den dagen skal de komme til deg, fra Assyria og byene i Egypt, og fra Egypt til elven, fra hav til hav, og fra fjell til fjell.
Verse 13
Men landet skal bli en ørken på grunn av dets innbyggere, som et resultat av deres gjerninger.
Verse 14
Gjet ditt folk med din stav, din arv som bor alene i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
Verse 15
Som på dagen da du dro ut fra Egypts land, vil jeg la dem se mirakler.
Verse 16
Folkeslagene skal se og bli til skamme over all sin makt. De skal legge hendene over munnen, ørene deres skal bli døve.
Verse 17
De skal slikke støv som slanger, som krøpende skapninger på jorden. De skal komme beve til Herren vår Gud, og de skal frykte for deg.
Verse 18
Hvem er en Gud som deg, som tilgir synd og rensker bort overtredelse for resten av sin arv? Han holder ikke sin vrede for alltid, for han gleder seg over miskunnhet.
Verse 19
Han skal igjen vise oss barmhjertighet, tråkke våre synder under fot, og kaste alle deres synder i havets dyp.
Verse 20
Du vil gi sannhet til Jakob, miskunnhet til Abraham, som du sverget til våre fedre fra eldgamle dager.