På den dagen ble Moseboken lest høyt for folket, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt skulle få komme inn i Guds forsamling til evig tid.

For de kom ikke Israels folk i møte med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til en velsignelse.

Så snart de hørte dette fra loven, skilte de alle innflyttere fra Israel.

Ei tid før dette hadde presten Eljasjib blitt satt til å være ansvarlig for rommet i Guds hus. Han var i nær slekt med Tobia.

Han hadde innredet et stort rom for Tobia, der de tidligere hadde oppbevart offergavene, røkelsen, karene, tienden av korn, vin og olje som ble pålagt levittene, sangerne og portvaktene, og offergavene til prestene.

Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem. I det trettiandre året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg vendt tilbake til kongen. Etter en tid spurte jeg om å få dra av sted igjen fra kongen.

Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus.

Jeg ble svært opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.

Deretter befalte jeg å rense rommene, og jeg satte tilbake karene i Guds hus, samt offergavene og røkelsen.

Jeg fikk også vite at levittene ikke fikk sine tildelte deler, så de måtte vende tilbake til sine marker – både levittene og sangerne som utførte arbeidet.

Jeg irettesatte derfor prestene og spurte: ''Hvorfor er Guds hus blitt forlatt?'' Jeg samlet levittene og satte dem på deres plasser.

Da kom hele Juda med sine tiender av korn, vin og olje til lagrene.

Jeg satte to eller tre ulike menn til å være ansvarlige for lagrene: Sjelemja, presten, Sadok, skriveren, og Pedaia, fra levittene, sammen med Hanan, sønn av Zakkur, sønn av Mattanja. Disse ble regnet for troverdige, og det var deres ansvar å fordele til sine brødre.

Legg merke til meg for dette, min Gud, og utslett ikke de gode gjerningene jeg har gjort for ditt hus og dets tjenester.

På den tiden så jeg i Juda noen som tråkket vinpresser på sabbaten og brakte inn kornbånd, fraktet det på esler, samt vin, druer, fikener, og alle slags bører, som de bar inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem på salgens dag.

Også menn fra Tyrus som bodde der, brakte inn fisk og alt slags varer, og solgte på sabbaten til judaittene i Jerusalem.

Jeg irettesatte de edle fra Juda og sa til dem: ''Hva er denne ondskapen dere gjør ved å vanhellige sabbatsdagen?''

Var det ikke slik deres fedre gjorde, som førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere legger til mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!

Da kveldsmørket falt på portene i Jerusalem før sabbaten, gav jeg beskjed om at dørene skulle stenges. Jeg beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.

Kjøpmennene og selgerne av alle slags varer overnattet utenfor Jerusalem en eller to ganger.

Men jeg advarte dem og sa: ''Hvorfor overnatter dere mot muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere!'' Etter det kom de ikke mer på sabbaten.

Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme for å vokte portene og hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og ha medynk med meg i din store godhet.

I de dagene så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.

Barna deres snakket halvt asjdodittisk, men kunne ikke snakke jødisk, bare språket til det folket de tilhørte.

Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rykket av dem håret, og jeg lot dem sverge ved Gud at de ikke skulle gi deres døtre til de fremmede sønnene eller ta deres døtre til sønnene sine eller seg selv.

Var det ikke på grunn av dette at kong Salomo syndet? Blant mange nasjoner var det ingen konge som han. Han ble elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de utenlandske kvinnene også han til å synde.

Hvorfor skulle vi da høre om å gjøre denne store ondskapen ved å være utro mot vår Gud og gifte oss med utenlandske kvinner?

En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, den store presten, hadde blitt svigersønn til Sanballat fra Horon. Jeg drev ham bort fra meg.

Husk dem, min Gud, for de har vannæret presteskapet og pakten for prestene og levittene.

Jeg renset dem fra alt fremmed og ordnet til ordninger for prestene og levittene, hver på sin oppgave.

Jeg satt også fastsatte tider for vedofferet og for førstegrøden. Husk meg for dette, min Gud, og vis meg godhet.