Den øverste presten Eljashib reiste seg sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Fåreporten. De vigslet den og satte inn dørene. De fortsatte å vigsle veggene helt til Hammåtårnet og videre til Hananeltårnet.

Rett ved siden av dem bygde mennene fra Jeriko. Ved siden av dem bygde Sakkur, sønn av Imri.

Fiskerporten ble bygget av Senaa-sønnene; de satte opp bjelker og installerte dørene med lås og bommer.

Ved siden av dem arbeidet Meremot, sønn av Uria, sønn av Hakkos. Ved siden av dem arbeidet Mesjullam, sønn av Berekja, sønn av Mesjesabel. Ved siden av dem reparerte Sadok, sønn av Baana.

Teokoittene arbeidet ved siden av dem, men deres edle menn bidro ikke med arbeid for Herrens sak.

Gamleporten ble reparert av Jojada, sønn av Paseah, og Mesjullam, sønn av Besodja. De satte opp dørene med lås og bommer.

Ved siden av dem arbeidet Melatja, gibeonitten, og Jadon fra Meronot, menn fra Gibeon og Mispa, underlagt guvernørsetet bortenfor elven.

Ved siden av dem arbeidet Ussiel, sønn av Harhaja, en gullsmed. Ved siden av ham arbeidet Hananja, en parfymeblander. De forlot Jerusalem slik at muren ble bred.

Ved siden av dem arbeidet Refaja, sønn av Hur, fyrste over halvparten av Jerusalems distrikt.

Ved siden av dem, rett overfor sitt hus, arbeidet Jedaja, sønn av Harumaf. Ved siden av ham arbeidet Hattush, sønn av Hasjabneja.

En annen del ble reparert av Malkia, sønn av Harim, og Hasjub, sønn av Pahat-Moab, sammen med Bakerstårnet.

Ved siden av dem arbeidet Sallum, sønn av Halohesj, fyrste over halvparten av Jerusalems distrikt, og hans døtre.

Dalporten ble reparert av Hanun og innbyggerne i Zanoa. De bygget den og satte inn dørene med lås og bommer, og de bygget tusen alen av muren til Søppelporten.

Søppelporten ble reparert av Malkia, sønn av Rekab, fyrste over Bet-Kerem-distriktet. Han bygde den og satte inn dørene med lås og bommer.

Kildeporten ble reparert av Sjallun, sønn av Kol-Hose, fyrste over Mispa-distriktet. Han bygde den, satte inn dekket og festet dørene med lås og bommer. Han reparerte også muren ved Kongens hage og trappene som fører ned fra Davids by.

Bak ham reparerte Nehemja, sønn av Azbuk, fyrste over Bet-Zur-distriktet, delen mot Davids graver og dammen som var bygd og Heltens hus.

Bak ham arbeidet levittene, med Rehum, sønn av Bani, i spissen. Ved siden av ham, på vegne av sitt distrikt, arbeidet Hasjabja, fyrste over Ke'iladistriktets halvdel.

Bak ham arbeidet brødrene deres under ledelse av Bavvai, sønn av Henadad, fyrste over den andre halvparten av Ke'iladistriktet.

Ved siden av ham arbeidet Eser, sønn av Jeshua, fyrste over Mispa, videre til det punktet mot Våpentårnet.

Bak ham arbeidet Baruk, sønn av Zakkai, ivrig på sin del fra Våpentårnet til inngangen til Eljasjibs hus, den øverste presten.

Bak ham reparerte Meremot, sønn av Uria, sønn av Hakkos, en annen del, fra inngangen til Eljasjibs hus til enden av Eljasjibs hus.

Og bak ham arbeidet prestene fra området rundt.

Bak dem arbeidet Benjamin og Hasjub, midt mot sitt eget hus. Bak dem arbeidet Asarja, sønn av Maaseja, sønn av Ananja, ved siden av sitt eget hus.

Bak ham arbeidet Binnui, sønn av Henadad, en annen del, fra Asarjas hus til vinkelen.

Palal, sønn av Uzai, arbeidet fra vinkelen og tårnet som stikker ut fra det kongelige palasset, som vender mot Fengselsgården. Bak ham arbeidet Pedaja, sønn av Parosj.

Netinimene bodde i Ofel, arbeidet mot Vannporten østover og tårnet som stikker ut.

Bak dem arbeidet teokoittene, en annen del, fra det store tårnet som stikker ut til Ofelmuren.

Ovenfor Hesteporten arbeidet prestene, hver foran sitt eget hus.

Bak dem reparerte Sadok, sønn av Immer, rett foran sitt eget hus. Bak ham arbeidet Sjemaja, sønn av Sjekanja, vokteren over Østporten.

Bak ham arbeidet Hananja, sønn av Selemja, og Hanun, den sjette sønnen av Salaf, en ny del. Bak ham reparerte Mesjullam, sønn av Berekja, mot sitt kammer.

Bak ham arbeidet Malkija, sønn av gullsmeden, til Netinimenes hus og handelsmennene, mot Mifkadporten og opp til hjørnerommet.

Mellom hjørnerommet og Fåreporten arbeidet gullsmedene og handelsmennene.

Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han meget sint og skrek i hån mot jødene.

Han sa foran sine brødre og den samaritanske hæren: «Hva er det disse ynkelige jødene gjør? Skal de få trekke seg tilbake? Skal de ofre? Skal de fullføre på en dag? Kan de vekke disse brente steinene til live?」

Tobija ammonitten var ved siden av ham og sa: «Til og med hvis en rev klatrer opp på det de bygger, vil den rive ned deres steinmur.」

Hør, vår Gud, for vi er blitt foraktet, og vend vanæren tilbake på deres egne hoder. Gi dem opp til fangenskap i et fremmed land.

Dekk ikke over deres synd, og la deres skyld aldri bli utslettet foran deg, for de har provosert deg i nærvær av bygningsarbeiderne.

Så bygde vi muren, og hele muren ble ferdig til halve høyden, for folket var ivrige til å arbeide.