Folket og deres koner ropte i nød mot sine jødiske brødre.

Noen sa: Vårt antall av sønner og døtre er stort, og vi trenger å få korn for å spise og overleve.

Andre sa: Vi må låne bort våre marker, vingårder og hus for å få korn i denne hungersnød.

Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt med våre marker og vingårder som sikkerhet.

Vi er like av kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn. Men vi må la våre sønner og døtre bli slaver, og noen av våre døtre er allerede i slaveri. Vi har ingen makt til å stoppe det, for våre marker og vingårder tilhører andre.

Jeg ble meget sint da jeg hørte deres klager og disse ordene.

Jeg gransket meg selv og irettesatte de ledende mennene og embetsmennene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av hverandre.' Så innkalte jeg en stor forsamling mot dem.

Jeg sa: 'Vi har, så godt vi kunne, løst våre jødiske brødre som ble solgt til fremmede folk. Nå vil dere selge deres brødre, så de må bli solgt tilbake til oss!' De var tause og hadde ingen svar.

Jeg fortsatte: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå skammen fra våre fienders folkeslag?'

Jeg, mine brødre og mine tjenere har også lånt dem penger og korn. La oss stoppe denne praksisen med renter.

Gi dem i dag tilbake deres marker, vingårder, oliventrær og hus, og ettergi rentene på penger, korn, vin og olje som dere har krevd av dem.

De svarte: 'Vi vil gi det tilbake, og vi vil ikke kreve noe mer av dem. Vi vil gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk folk til å sverge på å gjøre dette løftet.

Jeg ristet også ut folden på min kappe og sa: 'Slik skal Gud riste ut av sitt hus og sin eiendom enhver som ikke holder dette løftet. Slik skal han bli ristet ut og stå tom.' Hele forsamlingen sa: 'Amen,' og de lovpriste Herren. Og folket gjorde slik som var lovet.

Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.

Men de tidligere stattholderne før meg la tunge byrder på folket og tok brød og vin samt førti sekler i sølv fra dem. Også deres tjenere undertrykte folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykt for Gud.

Jeg har også jobbet på denne muren og kjøpt ikke opp noen mark. Alle mine tjenere var samlet der for arbeidet.

Ved mitt bord satt hundre og femti jøder og embetsmenn, foruten de som kom til oss fra omkringliggende folkeslag.

Forbruket for én dag var én okse og seks utvalgte sauer samt fugler, og i perioder hver tiende dag rikelig med alle slags vin. Likevel krevde jeg ikke stattholderens brød fordi arbeidet var tungt for dette folket.

Gud, husk det gode jeg har gjort for dette folket i din godhet.