Da muren var bygget og portene satt på plass, ble portvokterne, sangerne og levittene utnevnt.

Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, over Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.

Og jeg sa til dem: 'Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen blir varm. Og mens de fortsatt står der, skal de lukke portene og sette på slåene. Utnevn vakter fra innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt og hver foran sitt hus.'

Byen var vidstrakt og stor, men det var få mennesker i den og husene var ikke bygd opp.

Gud la det i mitt hjerte å samle de fornemme, rådsherrene og folket for å registrere dem etter slektsbøkene. Og jeg fant boken med slektstavlene til dem som først hadde kommet opp, og i den sto det skrevet:

Dette er folkene fra provinsen som dro opp fra fangenskapet, som kong Nebukadnesar av Babylon hadde bortført, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.

De som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Antallet av Israels folk var følgende:

Etterkommere av Parosj, to tusen ett hundre og syttito.

Etterkommere av Sefatja, tre hundre syttito.

Etterkommere av Arah, seks hundre femtito.

Etterkommere av Pahat-Moab, nemlig av Jeshuas og Joabs sønner, to tusen åtte hundre og atten.

Etterkommere av Elam, ett tusen to hundre femtifire.

Etterkommere av Sattu, åtte hundre førtifem.

Etterkommere av Sakkai, syv hundre og seksti.

Etterkommere av Binnui, seks hundre førtioåtte.

Etterkommere av Bebai, seks hundre tjuåtte.

Etterkommere av Asgad, to tusen tre hundre tjueto.

Etterkommere av Adonikam, seks hundre sekstisju.

Etterkommere av Bigvai, to tusen sekstisju.

Etterkommere av Adin, seks hundre femtifem.

Etterkommere av Ater gjennom Hiskia, nittiåtte.

Etterkommere av Hashum, tre hundre tjuåtte.

Etterkommere av Besai, tre hundre tjuåfire.

Etterkommere av Harif, ett hundre og tolv.

Mennene fra Gibeon, nittifem.

Mennene fra Betlehem og Netofa, ett hundre åttiåtte.

Mennene fra Anatot, ett hundre tjuåtte.

Mennene fra Bet-Azmavet, førtito.

Mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Beerot, syv hundre førtitre.

Mennene fra Rama og Geba, seks hundre tjuén.

Mennene fra Mikmas, ett hundre tjuåto.

Mennene fra Betel og Ai, ett hundre tjuåtre.

Mennene fra Nebo, femtito.

Etterkommere av Elam (den andre), ett tusen to hundre femtifire.

Etterkommere av Harim, tre hundre og tjuå.

Etterkommere av Jeriko, tre hundre førtifem.

Etterkommere av Lod, Hadid og Ono, syv hundre tjuåen.

Etterkommere av Sena'a, tre tusen ni hundre og tretti.

Prestene: Etterkommere av Jedaja, av Jeshuas hus, ni hundre syttitre.

Etterkommere av Immer, ett tusen femtito.

Etterkommere av Pashhur, ett tusen to hundre førtisju.

Etterkommere av Harim, ett tusen sytten.

Levittene: Etterkommere av Jeshua, nemlig Kadmiel, av Hodeviahs slekt, syttifire.

Sangerne: Etterkommere av Asaf, ett hundre førtåtte.

Portvaktene: Etterkommere av Sjallum, Ater, Talmon, Akkub, Hatita og Sjobai, ett hundre trettåtte.

Netinimfolket: Etterkommere av Siha, Hasufa, Tabaot.

Etterkommere av Keros, Siaha, Padon.

Etterkommere av Lebana, Hagaba, Salmai.

Etterkommere av Hanan, Giddel, Gahar.

Etterkommere av Reaja, Resin, Nekoda.

Etterkommere av Gassam, Uzza, Paseah.

Etterkommere av Besai, Meunim, Nefisesim.

Etterkommere av Bakbuk, Hakufa, Harhur.

Etterkommere av Bazlit, Mehida, Harsha.

Etterkommere av Barkos, Sisera, Temah.

Etterkommere av Nesiach, Hatifa.

Etterkommere av Salomos tjenere: etterkommere av Sotai, Sopheret, Peruda.

Etterkommere av Ja'ala, Darkon, Giddel.

Etterkommere av Shefatia, Hattil, Pokeret-Hazzebaim, Amon.

Hele Netinimfolket og Salomos tjeneres etterkommere var tre hundre nittito.

Og disse var de som kom opp fra Tel Melah, Tel Harsha, Kerub, Addon og Immer, men de kunne ikke bevise sin fars slekt og sitt opphav om de var av Israel.

Etterkommere av Delaja, Tobia og Nekoda, seks hundre førtito.

Og av prestene: etterkommere av Hobaja, Hakkoz, Barzillai, som hadde tatt en kone av Barzillais døtre fra Gilead og ble kalt etter deres navn.

De søkte etter sin innskrivning i slektsregisteret, men de ble ikke funnet der, og ble derfor utelukket fra prestetjenesten.

Og stattholderen befalte dem at de ikke skulle spise av det høyste hellige før det stod fram en prest med urim og tummim.

Hele forsamlingen utgjorde førti tusen to hundre og seksti.

I tillegg til tjenerne og tjenestepikene, som var syv tusen tre hundre trettisju, og de hadde to hundre førtifem sangere og sangerinner.

Fire hundre trettifem kameler, seks tusen syv hundre og tjue esler.

Noen av familiens ledere ga til arbeidet. Stattholderen ga til skattkammeret tusen darik gull, femti skåler og fem hundre trett klær for prestene.

Noen av folkets ledere ga til arbeidet: tjue tusen darik gull og to tusen to hundre sølvminner.

Det øvrige folket ga tjue tusen darik gull, to tusen sølvminner, og sekstisju presteklær.

Prestene, levittene, portvaktene, sangerne, noen av folket, Netinimfolket og hele Israel bodde i sine byer. Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer.