Og Herren talte til Moses og sa:

Lag to trompeter av sølv til deg; du skal lage dem av hamret arbeid. De skal være til å kalle sammen menigheten og til å varsle om å bryte leir.

Når de blåser i dem, skal hele menigheten komme sammen til deg ved inngangen til møteteltet.

Men hvis de bare blåser i den ene, skal lederne, Israels tusenførere, samles til deg.

Når dere blåser et alarmsignal, skal de leirene som ligger østover, bryte opp.

Og når dere blåser et annet alarmsignal, skal de leirene som ligger sørover, bryte opp. Et alarmsignal skal blåses for å markere oppbrudd.

Men når det skal kalles sammen til forsamling, skal dere blåse uten å lage alarmsignal.

Arons sønner, prestene, skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig ordning for dere gjennom alle slekter.

Når dere drar ut i krig i deres land mot en fiende som angriper dere, skal dere blåse alarmsignalet med trompetene, og da skal dere bli husket for Herrens ansikt, deres Gud, og dere skal bli frelst fra deres fiender.

På deres gledens dager, på deres fastsatte høytider og på deres måneders nybegynnelser skal dere blåse i trompetene over brennofferne og fredsofferne, så det skal huskes for deres Gud. Jeg er Herren deres Gud.

I det andre året, i den andre måneden, på den tyvende dagen i måneden, steg skyen opp fra vitnesbyrdets telt.

Da brøt Israels barn opp fra Sinai-ørkenen etter deres stadier, og skyen stanset i Paran-ørkenen.

Slik brøt de først opp, i samsvar med Herrens befaling gjennom Moses.

I spissen dro Judas leir framover etter deres hærgrupper, og i spissen for deres hær var Nahshon, Amminadabs sønn.

Og over hæren til Issakar stammes sønner var Netanel, Suars sønn.

Og over hæren til Sebulon stammes sønner var Eliav, Helons sønn.

Så ble tabernaklet tatt ned, og Gersons og Meraris sønner reiste seg, bærere av tabernaklet.

Deretter dro Reubens leir framover, etter deres hærgrupper, og over hæren deres var Elisur, Sedeuurs sønn.

Og over hæren til Simeon stammes sønner var Selumiel, Surisaddais sønn.

Og over hæren til Gads stammes sønner var Eliasaf, Deuels sønn.

Da dro Kahatittene videre, bærere av helligdommen, og tabernaklet ble reist opp til deres ankomst.

Så dro Efraims leir framover, etter deres hærgrupper, og over hæren til dem var Elisjama, Ammihuds sønn.

Og over hæren til Manasses stammes sønner var Gamliel, Pedahsurs sønn.

Og over hæren til Benjamins stammes sønner var Abidan, Gideonis sønn.

Så dro Dans leir framover, som utgjorde bakre delen av alle leirene, etter deres hærgrupper, og over hæren deres var Ahi’ezer, Amishaddais sønn.

Og over hæren til Asjers stammes sønner var Pagiel, Okrans sønn.

Og over hæren til Naftalis stammes sønner var Ahira, Enans sønn.

Dette var Israels barns reiser etter deres hærgrupper, slik dro de videre.

Moses sa til Hobab, sønn av Reu’el, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi reiser til det stedet som Herren har sagt han vil gi oss. Bli med oss, så skal vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt til Israel.

Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.

Moses sa: Ikke forlat oss nå, vi trenger deg som kunnskap om å slå leir i ørkenen, og du vil være som øyne for oss.

Og hvis du går med oss, skal alt det gode Herren gjør mot oss også deles med deg.

Så dro de fra Herrens berg tre dagsreiser, og Herrens paktsark drog foran dem i tre dagsreiser for å finne et hvilested for dem.

Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.

Når arken brøt opp, sa Moses: Stå opp, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la dine hatere flykte for ditt åsyn.

Og når den stanset, sa han: Vend tilbake, Herre, til de ti tusen tusener av Israel.