Israelittene, hele menigheten, kom til ørkenen Sin i den første måneden, og folket slo seg ned i Kadesj. Miriam døde der og ble gravlagt der.

Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.

Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren!

Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?

Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»

Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på sitt ansikt. Herrens herlighet viste seg for dem.

Herren talte til Moses og sa:

«Ta staven, samle menigheten sammen, du og Aron, din bror. Tal til klippen foran deres øyne, så den gir sitt vann, og du skal bringe vann ut av klippen for dem og gi menigheten og buskapen deres å drikke.»

Moses tok staven fra Herrens ansikt, slik som han hadde befalt ham.

Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Må vi bringe vann ut av denne klippen for dere?»

Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Da flommet det ut mye vann, og menigheten og buskapen drakk.

Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg så dere kunne hellige meg i israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet som jeg har gitt dem.»

Dette er Meribas vann, hvor israelittene kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.

Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom: «Så sier din bror Israel: Du kjenner til all den vanskelighet som har møtt oss.

Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.

La oss snakke, vi vil passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønner. Vi vil gå Kongens vei, ikke snu oss til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»

Men Edom svarte ham: «Du skal ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd.»

Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien, og hvis vi eller buskapen vår drikker dine vann, så vil vi gi deg betaling for dem. Bare la oss passere til fots.»

Men han sa: «Du skal ikke passere.» Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd.

Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt land, så Israel vendte seg bort fra ham.

De reiste videre fra Kadesj, og israelittene, hele menigheten, kom til fjellet Hor.

Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land:

«Aron skal samles til sine folk, for han skal ikke komme inn i landet som jeg har gitt Israels barn, fordi dere gjorde opprør mot min befaling ved Meribas vann.

Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem opp på fjellet Hor.

Ta av Aron hans klær og kle dem på Eleasar, hans sønn. Aron skal bli samlet til sine folk og dø der.»

Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk opp til fjellet Hor mens hele menigheten så på.

Moses tok av Aron hans klær og kledde dem på Eleasar, hans sønn. Aron døde der på toppen av fjellet, og Moses og Eleasar kom ned fra fjellet.

Da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.