Israels barn brøt opp og slo leir i Moabs sletter, bortom Jordan ved Jeriko.

Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.

Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.

Moab sa til de eldste i Midjan: "Nå vil denne folkemengden slikke opp alt rundt oss, som en okse slikker opp gresset på marken." Balak, Sippors sønn, var på den tiden konge i Moab.

Han sendte budbringere til Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven, i landet til hans folk, for å kalle ham: "Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker landets overflate, og de bor rett imot meg."

Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."

De eldste fra Moab og de eldste fra Midjan dro av sted med belønning for spådomsvirksomhet i hånden. De kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.

Han sa til dem: "Bli her i natt, så skal jeg gi dere svar etter hva Herren taler til meg." Moabs fyrster ble da hos Bileam.

Gud kom til Bileam og sa: "Hvem er disse mennene hos deg?"

Bileam svarte Gud: "Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt bud til meg:"

Se, det folket som dro ut fra Egypt, dekker landets overflate. Kom nå og forbann dem for meg; kanskje kan jeg da kjempe mot dem og drive dem ut."

Men Gud sa til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet."

Neste morgen stod Bileam opp og sa til Balaks fyrstene: "Gå tilbake til deres eget land, for Herren nekter meg å dra med dere."

Moabs fyrster dro av sted, de kom til Balak og sa: "Bileam nekter å komme med oss."

Balak sendte igjen flere og mer ansette fyrster enn de første.

Disse kom til Bileam og sa til ham: "Så sier Balak, Sippors sønn: La ikke noe hindre deg fra å komme til meg.

For jeg vil ære deg høyt, og hva du enn sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå, forbann dette folket for meg."

Men Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: "Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gjøre noe imot Herrens befaling, min Gud, verken stort eller smått."

Likevel, bli bare her i natt også, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg."

Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: "Dersom disse mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men bare det som jeg sier til deg, skal du gjøre."

Bileam stod da opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs fyrster.

Men Guds vrede flammet opp fordi han dro av sted, og Herrens engel stilte seg i veien for å hindre ham. Mens han red på eselet sitt og hadde sine to tjenere med seg,

så eselet Herrens engel stå i veien med dradd sverd i hånden, og eselet tok en avstikker fra veien ut i marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.

Herrens engel stilte seg da i en trang passasje mellom vingårdene, med mur på begge sider.

Da eselet så Herrens engel, presset det seg inn mot muren og knuste Bileams fot mot den, så han slo det igjen.

Igjen gikk Herrens engel videre og stilte seg i et trangt sted hvor det ikke var mulig å svinge til hverken høyre eller venstre.

Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileam sint og slo eselet med staven.

Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam: "Hva har jeg gjort deg siden du har slått meg disse tre gangene?"

Bileam svarte eselet: "Fordi du drev ap med meg. Hadde jeg et sverd i hånden, ville jeg drept deg nå."

Eselet sa til Bileam: "Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på fra første stund til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."

Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med dradd sverd i hånden, og han bøyde seg ned og kastet seg på sitt ansikt.

Herrens engel sa til ham: "Hvorfor slo du eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet for å motstå deg, for veien er vrang etter min mening."

Eselet så meg og bøyde av for meg tre ganger. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha slått deg ihjel, men latt det leve."

Bileam sa til Herrens engel: "Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du stod i veien for meg. Hvis dette er imot din vilje, vil jeg vende tilbake."

Herrens engel sa til Bileam: "Gå med mennene, men tal bare det jeg forteller deg." Så gikk Bileam med Balaks fyrster.

Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved byen Moab ved grensen av Arnon, ved grensens utkant.

Balak sa til Bileam: "Sendte jeg ikke bud etter deg? Hvorfor kom du da ikke til meg? Mener du virkelig at jeg ikke kan ære deg?"

Bileam svarte Balak: "Se, jeg har kommet til deg. Men har jeg makt til å si noe selv? Det Gud legger i min munn, det skal jeg tale."

Så gikk Bileam med Balak, og de kom til Kiryat-Husot.

Balak ofret storfe og småfe og sendte noe til Bileam og til de fyrster som var med ham.

Neste morgen tok Balak Bileam med til Bamot-Baal, hvorfra han kunne se ut over en del av folket.