Verse 1
Døtrene til Selofhad, sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse, av Manasses stamme, som var en av Josefs etterkommere, kom fram. Deres navn var Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
Verse 2
De stilte seg foran Moses, Eleazar presten, høvdingene og hele menigheten ved inngangen til møteteltet og sa:
Verse 3
«Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som gjorde opprør mot Herren i Korahs sammensvergelse, men han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
Verse 4
Hvorfor skal vår fars navn bli strøket ut av hans slekt fordi han ikke hadde noen sønn? Gi oss også eiendom blant våre fars slekt.»
Verse 5
Moses bar deres sak fram for Herren.
Verse 6
Herren sa til Moses:
Verse 7
«Døtrene til Selofhad har rett. Du skal gi dem en eiendom til arv blant deres fars slekt og la deres fars arvelodd gå over til dem.
Verse 8
Og du skal tale til israelittene og si: Om en mann dør og ikke har noen sønn, skal dere la hans arv gå over til hans datter.
Verse 9
Hvis han ikke har noen datter, skal dere gi hans arv til hans brødre.
Verse 10
Hvis han heller ikke har noen brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.
Verse 11
Hvis hans far ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans nærmeste slektning i hans slekt. Han skal ha den som arv. Dette skal dere ha som en rettslig ordning for Israels barn, slik Herren har befalt Moses.»
Verse 12
Herren sa til Moses: «Gå opp på dette Abarim-fjellet, så skal du se det landet jeg har gitt Israels barn.
Verse 13
Når du har sett det, skal du samles til dine fedre, som Aron, din bror, har gjort.
Verse 14
For dere trosset mitt ord i ørkenen Sin ved stridighetene blant menigheten da dere ikke helliget meg ved vannet for deres øyne. Dette var ved Meriba-vannet i ørkenen Sin.»
Verse 15
Da sa Moses til Herren:
Verse 16
«Måtte Herren, alle menneskers ånders Gud, innsette en mann over menigheten,
Verse 17
som kan gå ut og inn foran dem og føre dem ut og inn, slik at Herrens menighet ikke blir som får uten gjeter.»
Verse 18
Herren svarte Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som har ånden i seg, og legg din hånd på ham.
Verse 19
Still ham framfor Eleazar presten og hele menigheten, og innsett ham for deres øyne.
Verse 20
Gi av din verdighet til ham, så hele Israels menighet vil høre på ham.
Verse 21
Han skal stå foran Eleazar presten, som med urim-dommen skal få avgjørelse fra Herren. Etter hans ord skal de dra ut, og etter hans ord skal de komme inn, han og alle Israelittene med ham, hele menigheten.»
Verse 22
Moses gjorde som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham framfor Eleazar presten og hele menigheten,
Verse 23
la sine hender på ham og innsatte ham, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.