Rubenittene og gadittene hadde meget stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, så de at stedet var et utmerket område for buskap.

Gads og Rubens sønner kom til Moses, Eleasar, presten, og lederne av menigheten og sa:

"Aterot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon,

dette landet som Herren har erobret for Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap.

Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet gis til dine tjenere som eiendom. La oss ikke dra over Jordan."

Moses sa til Gads og Rubens sønner: "Skal deres brødre dra i krigen mens dere blir her?

Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?

Det samme gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utrede landet.

Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.

Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget:

‘Ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har holdt seg trofaste mot meg,

unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Herren fullt og helt.’

Herrens vrede flammet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, ble borte.

Og se, dere er stått fram i deres fedres sted, som en flokk av syndige menn, for å øke Herrens glødende vrede mot Israel.

Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil bringe ulykke over hele dette folket."

De nærmet seg ham og sa: "La oss bygge innhegninger for vår buskap her og byer for våre småbarn.

Men vi selv vil være klare til å dra i krigen foran Israels sønner, inntil vi har brakt dem til deres sted, mens våre småbarn blir i de befestede byene for å beskytte dem mot landets innbyggere.

Vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før Israels sønner har fått hver sin arv.

Vi vil ikke kreve arv sammen med dem på den andre siden av Jordan, fordi vår arv har kommet til oss på denne siden av Jordan, mot øst."

Moses sa til dem: "Hvis dere vil gjøre dette, hvis dere vil gå til kamp for Herren,

og alle dere som er væpnet vil krysse Jordan foran Herren inntil han har drevet hans fiender bort foran seg,

da, etter at landet er erobret foran Herren, kan dere vende tilbake, og dere skal være uten skyld for Herren og for Israel, og dette landet skal bli deres eiendom foran Herren.

Men hvis dere ikke gjør dette, veta at dere vil synde mot Herren, og dere vil vite at deres synd vil finne dere.

Bygg byer for deres småbarn og innhegninger for deres buskap, og hold det dere har lovet."

Gads og Rubens sønner sa til Moses: "Dine tjenere skal gjøre som vår herre befaler.

Våre småbarn, våre kvinner, vår buskap og alle våre dyr skal bli her i Gileads byer.

Men dine tjenere, alle væpnede, skal krysse over foran Herren til krigen, som vår herre har sagt."

Moses ga påbud om dem til Eleasar, presten, til Josva, Nuns sønn, og til lederne for stammeslektene i Israels folk,

og Moses sa til dem: "Hvis Gads og Rubens sønner krysser over Jordan med dere, alle som er væpnet til krig foran Herren, og landet erobres foran dere, så skal dere gi dem Gileads land som eiendom.

Men hvis de ikke krysser over væpnet med dere, skal de bosette seg blant dere i Kanaans land."

Gads og Rubens sønner svarte og sa: "Hva Herren har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre.

Vi vil krysse over væpnet for Herren inn i Kanaans land, men eiendommen vår vil være på denne siden av Jordan."

Så ga Moses dem, Gads og Rubens sønner og halvdelen av Manasses stamme, sønnen til Josef, kongeriket Sihon, amorittenes konge, og kongeriket Og, Basans konge, landet med dets byer innenfor grensene, byene i landet rundt omkring.

Gads sønner bygde Dibon, Atarot og Aroer,

Atrot-Sofan, Jaser og Jogboha,

Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer og innhegninger for buskapen.

Rubenittene bygde Hesjbon, Elale og Kirjatajim,

Nebo, Baal-Meon, som fikk nye navn, og Sibma. De ga andre navn til byene de bygde.

Makirs sønner, Manasses sønn, dro til Gilead, erobret det og drev bort amorittene som bodde der.

Moses ga Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bodde der.

Ja'ir, Manasses sønn, dro og erobret deres landsbyer og kalte dem Ja'irs teltlandsbyer.

Nobah dro og erobret Kenat og dens tilhørende byer og kalte dem Nobah etter sitt eget navn.