Herren talte til Moses i Moab-slettene ved Jordan, nær Jeriko, og sa:

Gi Israels barn befaling om å gi levittene byer å bo i, fra deres arv som eie. Dere skal også gi levittene tilhørende beitemarker rundt byene.

Byene skal være deres boliger, og beitemarkene skal være for deres kveg, eiendom og alle deres dyr.

Beitemarkene som dere skal gi levittene rundt byene, skal strekke seg tusen alen fra bymuren og utover.

Dere skal måle to tusen alen østover fra byens yttergrense, to tusen alen sørover, to tusen alen vestover og to tusen alen nordover, med byen i midten. Dette skal være deres beitemarker.

Byene som dere gir levittene, skal inkludere seks tilfluktsbyer hvor drapsmenn som har drept noen ved uhell, kan flykte til. I tillegg skal dere gi førti-to andre byer.

Totalt skal dere gi levittene førtito byer, inkludert beitemarkene rundt dem.

Disse byene som dere skal gi fra Israels barns eiendom, skal være i forhold til størrelsen på deres arv. De som har mye, skal gi mye; de som har lite, skal gi mindre, hver etter sine arveloter til levittene.

Herren talte til Moses og sa:

Tal til Israels barn og si til dem: Når dere går over Jordan til Kanaans land,

skal dere velge ut byer som tilfluktsbyer hvor en drapsmann som har drept noen ved uhell, kan flykte til.

Disse byene skal fungere som tilfluktssteder fra blodhevneren, slik at drapsmannen ikke blir drept før han står til rettssak for menigheten.

De byene dere skal gi, skal være seks tilfluktsbyer.

Tre byer skal dere gi på den andre siden av Jordan, og tre byer i Kanaans land. Dette skal være tilfluktsbyene.

Disse seks byene skal være en tilflukt for Israels barn, for innflyttere og for reisende blant dere, slik at alle som uforvarende dreper noen, kan flykte dit.

Men hvis han slår noen med et jernredskap, så personen dør, er han en morder. Morderen skal sannelig dø.

Hvis noen slår noen med en stein, stor nok til å drepe, og personen dør, er han en morder. Morderen skal sannelig dø.

Eller hvis noen slår noen med et redskap av tre, stort nok til å drepe, og personen dør, er han en morder. Morderen skal sannelig dø.

Blodhevneren skal selv ta livet av morderen når han treffer ham.

Hvis noen dytter noen i hat eller kaster noe på ham med forsett, så personen dør,

eller hvis han slår noen i fiendskap med hendene, så personen dør, skal han dø som en morder. Blodhevneren skal drepe morderen når han treffer ham.

Men hvis noen uten fiendskap plutselig dytter noen, eller kaster noe på uten forsett,

eller rammer noen med en stein, uten å ha sett ham, så personen dør, og han ikke var en fiende eller søkte noe ondt, skal menigheten dømme mellom drapsmannen og blodhevneren etter disse reglene.

Menigheten skal sørge for at drapsmannen blir reddet fra blodhevnerens hånd, og føre ham tilbake til tilfluktsbyen hvor han hadde flyktet, og han skal bo der til den store presten som er salvet med hellig olje, dør.

Men hvis drapsmannen går utenfor grensen til tilfluktsbyen hvor han har søkt tilflukt,

og blodhevneren finner ham utenfor grensen til tilfluktsbyen, og dreper ham, blir blodhevneren ikke skyld i drap.

For drapsmannen skulle bli i sin tilfluktsby til den store presten dør, men etter prestenes død kan han dra tilbake til sin eiendom.

Dette skal være en rett for dere gjennom alle deres slekter hvor dere enn bor.

Enhver som tar liv, skal bli dømt til døden på bakgrunn av vitner. En enkelt vitneuttalelse er ikke nok for en dødsdom.

Dere skal ikke ta løsepenger for liv til en morder som er skyldig til døden, han skal dø.

Dere skal heller ikke ta løsepenger for noen som har flyktet til byen for å komme tilbake og bo i sitt land før prestens død.

Blod som er utøst, vil forurense landet, og landet kan ikke bli renset for blod som er utøst der uten blod som har utøst det.

Dere skal ikke gjøre landet urent som dere bor i, der jeg bor blant dere. For jeg, Herren, bor blant Israels barn.