Høvdingene for familiene i Gileads sønners slekt, som tilhørte Makhirs sønn, sønner av Manasse fra Josefs etterkommere, kom fram og talte til Moses og lederne, stammehøvdingene for Israels barn.

De sa: "Herren befalte min herre å gi landet som arv ved lodd til Israels barn. Min herre ble også befalt av Herren å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre.

Om de gifter seg med noen fra en annen stammes sønner i Israel, vil deres arv bli tatt fra vår fedres arv og legges til arven til stammen de gifter seg med. Således vil vår lodd minskes.

Og når jubelåret for Israels barn kommer, skal arven deres legges til den stammen de tilhører, og fra arven til våre fedres stamme vil deres arv bli tatt.

Moses gav Israels barn en befaling etter Herrens ord, og sa: "Josefs barns stamme taler riktig.

Dette er hva Herren har befalt om Selofhads døtre, og sa: De kan gifte seg med hvem de synes er godt, men bare innenfor sin fars stamme.

Slik skal ikke arven overføres fra én stamme til en annen blant Israels barn; for hver mann blant Israels barn skal holde fast ved arv i sin fedres stamme.

Enhver datter som arver eiendom fra en av Israels stammer, skal gifte seg med en fra sin fars stamme, slik at hver mann av Israels barn arver sin fedrestribes eiendom.

Så skal ikke arv overføres fra én stamme til en annen, for hver av Israels stammer skal holde fast ved sin egen arv.

Selofhads døtre gjorde som Herren hadde befalt Moses.

Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, Selofhads døtre, giftet seg med sine fars brødres sønner.

De ble gifte i slektene til Manasses sønner, Josefs sønn, og deres eiendom forble i deres fars stamme.

Dette er budene og rettsreglene som Herren gav ved Moses til Israels barn i Moabs sletter ved Jordan, motsatt Jeriko.