Verse 1
Obadjas visjon. Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, og en sendebud er sendt blant nasjonene, som sier: Reis dere, la oss reise oss mot henne i kamp.
Verse 2
Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er svært foraktet.
Verse 3
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
Verse 4
Om du hever deg høyt som ørnen og setter ditt rede blant stjernene, så vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
Verse 5
Om tyver kom til deg, om natterøvere, ja, hvordan ville du blitt ødelagt! Ville de ikke stjele til der var nok? Om drueplukkere kom til deg, ville de ikke etterlate noen druer?
Verse 6
Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppdaget!
Verse 7
Alle dine allierte drev deg til grensen; de som var i fred med deg, bedrager deg og beseirer deg; de som spiser ditt brød, legger en snare for deg, men det er ingen innsikt i ham.
Verse 8
Vil jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de vise fra Edom og forstanden fra Esaus fjell?
Verse 9
Dine krigere, Teman, skal bli skremt, så hver mann på Esaus fjell skal bli utslettet ved drap.
Verse 10
For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
Verse 11
Den dagen du sto på motsatt side, den dagen fremmede førte bort hans rikdom og fremmede gikk inn i portene hans og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
Verse 12
Se ikke skade med glede på din brors dag, hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og voks ikke stort din munn på trengselens dag.
Verse 13
Gå ikke inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag, se heller ikke på det de lider på deres ulykkes dag, og grip ikke deres rikdom på deres ulykkes dag.
Verse 14
Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
Verse 15
For Herrens dag er nær for alle nasjonene. Som du har gjort, skal det bli gjort mot deg; dine gjerninger skal komme tilbake på ditt eget hode.
Verse 16
Slik som dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle nasjonene drikke kontinuerlig; de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde eksistert.
Verse 17
Men på Sions berg skal det være en flukt og det skal være helligdom, og Jakobs hus skal overta deres arv.
Verse 18
Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, men Esaus hus skal være stubb; de skal brenne dem opp og fortære dem, og ingen overlevende skal være igjen av Esaus hus, for Herren har talt.
Verse 19
De fra Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de fra lavlandet skal ta filistrenes område. De skal ta Efraims område og Samarias område, og Benjamin skal ta Gilead.
Verse 20
De bortførte av denne hæren av Israels barn, som er blant kanaaneerne, like til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal innta Negevs byer.
Verse 21
Frelsere skal stige opp på Sions berg for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.