Upassende ære og grunnløse forbannelser

Verse 1

Som snø om sommeren og regn under høstingen, slik sømmer det seg ikke en dåre å få ære.

Verse 2

Som en spurv flyr bort og en svale svever av sted, slik skal en grunnløs forbannelse ikke komme.

Nødvendig disiplin for dårer

Verse 3

En pisk for hesten, en tømme for eselet, og en kjepp for dårers rygg.

Hvordan og når man skal svare en dåre

Verse 4

Svar ikke dåren etter hans dumhet, for at du ikke selv skal bli lik ham.

Verse 5

Svar dåren etter hans dumhet, for at han ikke skal bli vis i egne øyne.

Ukloke budbringere og meningsløse ordspråk

Verse 6

Som å kappe av føttene eller drikke vold, slik er det å sende budskap med en dåre.

Verse 7

Som lammetes bein henger, slik er et ordspråk i munnen på dårer.

Farene ved å gi ære til dårer

Verse 8

Som å binde en stein i slyngen, slik er det å gi ære til dåren.

Verse 9

Som en tornekvist i hånden på en full, slik er et ordspråk i munnen på dårer.

Ansette dårer og de forbipasserende

Verse 10

Den som ansetter en dåre eller ansetter forbipasserende, er som en bueskytter som sårer alle.

Gjenta dårskap og overmot

Verse 11

Som en hund som vender tilbake til sitt spy, slik er en dåre som gjentar sin dumhet.

Verse 12

Ser du en mann som er vis i egne øyne, er det mer håp for en dåre enn for ham.

Den late og hans unnskyldninger

Verse 13

"Det er en løve på veien," sier den late, "en løve mellom gatene."

Verse 14

Som døren svinger på sine hengsler, slik vender den late seg på sengen.

Verse 15

Den late dypper hånden i fatet, men blir trett av å føre den tilbake til munnen.

Verse 16

Den late mener han er visere enn syv som gir kloke svar.

Blande seg i andres strid

Verse 17

Som å gripe en hund i ørene, slik er den som blander seg inn i en strid som ikke angår ham.

Bedrageri forkledd som spøk

Verse 18

Som en gal mann som skyter med glødende piler, piler og død,

Verse 19

slik er mannen som narrer sin venn og så sier: "Var jeg ikke bare morsom?"

Kontroll av strid og bakvaskelse

Verse 20

Uten ved slokner ilden, og uten baktaler blir det stille strid.

Verse 21

Som kull til glør og ved til ild, slik er en stridslysten mann som oppildner til strid.

Verse 22

Baktalerens ord er som delikatesser, de synker dypt inn i en manns innerste.

Falskhet og indre ondskap

Verse 23

Som sølvslag på leirkanner er glødende lepper med et ondt hjerte.

Verse 24

Den som hater, skjuler det med sine lepper, men i sitt indre bærer han på svik.

Verse 25

Når han taler vennlig, tro ham ikke, for det er syv avskyelige ting i hans hjerte.

Verse 26

Selv om hadet skjuler seg med svik, skal hans ondskap bli avslørt i forsamlingen.

Feller forberedt for andre

Verse 27

Den som graver en grav, vil falle i den, og den som ruller en stein, den vil rulle tilbake på ham.

Løgnaktige tunger og smigrende munn

Verse 28

En løgnaktig tunge hater dem den har knust, og en glatt munn får til fall.