Verse 1
Skryt ikke av morgendagen, for du vet ikke hva dagen vil bringe.
Verse 2
La en fremmed rose deg og ikke din egen munn, en annen og ikke dine egne lepper.
Verse 3
Stein er tungt, og sand er byrdefullt, men dårens vrede er tyngre enn begge.
Verse 4
Vrede er grusom, og harme er en flom, men hvem kan stå seg mot sjalusi?
Verse 5
Åpenbart tilrettevisning er bedre enn skjult kjærlighet.
Verse 6
Sann er vennen som sårer, men fiendens kyss er mange.
Verse 7
Den mette avskyr selv det søteste, men for den sultne smaker alt det bitre søtt.
Verse 8
Som en fugl som flakker fra reiret, slik er en mann som streifer fra sitt hjem.
Verse 9
Olje og røkelse gleder hjertet, og vennens sødme kommer fra hjertets råd.
Verse 10
Forlat ikke din venn eller din fars venn, og gå ikke til din brors hus på din dag i nød. Bedre er en nabo nær enn en bror langt borte.
Verse 11
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så kan jeg svare dem som håner meg.
Verse 12
Den kloke ser faren og skjuler seg, men den uerfarne går videre og straffes.
Verse 13
Ta klærne fra ham som har stilt seg som kausjon for en fremmed, og for en fremmed kvinne hold ham i pant.
Verse 14
Å velsigne sin venn med høyrøstet stemme tidlig om morgenen skal regnes som en forbannelse for ham.
Verse 15
En regnfull dag og en kranglevoren kone er begge som en stadig drypping.
Verse 16
Den som prøver å holde henne tilbake, fanger vinden og griper olje med sin hånd.
Verse 17
Som jern skjerper jern, slik skjerper en mann sin venn.
Verse 18
Den som vokter et fikentre, skal spise dets frukt, og den som tar vare på sin herre, skal æres.
Verse 19
Som vannets speilbilde er til ansiktet, slik er menneskets hjerte til et annet menneske.
Verse 20
Dødsriket og undergangen blir aldri mette, og heller ikke menneskets øyne.
Verse 21
Smelteovnen for sølv og smelteovnen for gull, men en mann prøves av sin pris.
Verse 22
Selv om du skulle knuse en dåre i en morter blant kornet med en stempel, vil ikke hans dumhet vike fra ham.
Verse 23
Ta vare på din buskap og legg ditt hjerte til flokkene.
Verse 24
For rikdom varer ikke evig, og krone varer ikke fra slekt til slekt.
Verse 25
Når gresset forsvinner og nyveksten dukker opp, og fjellenes urter er samlet inn,
Verse 26
skal lammene gi deg klær, og geitebukkene være prisen for et jorde.
Verse 27
Og det vil være nok geitemelk for mat til deg, mat til ditt hus og livsførsel for dine tjenestepiker.