Verse 1
Disse er ordene til kong Lemuel, leksjonen hans mor lærte ham.
Verse 2
Hva skal jeg si, min sønn? Hva skal jeg si, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
Verse 3
Gi ikke din styrke til kvinner, eller dine veier til det som ødelegger konger.
Verse 4
Det er ikke for konger, Lemuel, ikke for konger å drikke vin, eller for fyrster å lengte etter sterk drikk.
Verse 5
For de kunne drikke og glemme hva som er forordnet, og endre rettferdigheten for alle de undertrykte.
Verse 6
Gi sterk drikk til den som holder på å gå til grunne, og vin til dem som er tynget av sorg i sjelen.
Verse 7
La dem drikke og glemme sin fattigdom, og ikke lenger huske sin nød.
Verse 8
Åpne din munn for den stumme, for saken til alle som er forlatt.
Verse 9
Åpne din munn, døm rettferdig, og forsvar de fattige og trengende.
Verse 10
Hvem kan finne en dyktig hustru? Hennes verdi er langt over perler.
Verse 11
Hennes manns hjerte stoler på henne, og han vil ikke mangle noen vinning.
Verse 12
Hun gjør godt mot ham, ikke ondt, alle sitt livs dager.
Verse 13
Hun søker ull og lin, og arbeider med ivrige hender.
Verse 14
Hun er som handelsskipene, hun bringer sin mat langveisfra.
Verse 15
Hun står opp mens det ennå er natt, og sørger for mat til sitt hus og oppgaver for sine kvinner.
Verse 16
Hun vurderer en mark og kjøper den, og fra frukten av sine hender planter hun en vingård.
Verse 17
Hun setter på seg styrke og gjør armene sterke.
Verse 18
Hun merker at det er godt, det hun driver med, og hennes lampe slukner ikke om natten.
Verse 19
Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper spindelen.
Verse 20
Hun åpner sin hånd for den fattige, og rekker ut hendene til den trengende.
Verse 21
Hun frykter ikke for sitt hus når snøen kommer, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Verse 22
Hun lager sengetepper til seg selv, hennes klær er i lin og purpur.
Verse 23
Hennes mann er kjent i byens porter, når han sitter sammen med de eldste i landet.
Verse 24
Hun lager linklær og selger dem, og leverer belter til kjøpmennene.
Verse 25
Styrke og verdighet er hennes klær, og hun ler mot fremtiden.
Verse 26
Hun åpner sin munn med visdom, og vennlig lære er på hennes tunge.
Verse 27
Hun våker over hjemmets veier, og spiser ikke latskapens brød.
Verse 28
Hennes barn reiser seg og kaller henne velsignet, også hennes mann, og han priser henne.
Verse 29
Mange kvinner har gjort det vel, men du overgår dem alle.
Verse 30
Ynde er bedragersk, og skjønnhet er forfengelig, men en kvinne som frykter Herren, hun skal bli rost.
Verse 31
Gi henne av hennes henders frukt, og la hennes arbeid prise henne i byens porter.