Min sønn, gi akt på min visdom, vend øret til min innsikt.

Så du kan bevare kloke tanker, og leppene dine kan vokte kunnskap.

For leppene til en fremmed kvinne drypper som honning, og ganen hennes er glattere enn olje.

Men til sist er hun bitter som malurt, skarp som et tveegget sverd.

Føttene hennes fører ned til døden; skrittene hennes når dypene av dødsriket.

Hun vandrer ikke på livets vei, hennes stier er ustabile, og du vet det ikke.

Derfor, mine sønner, lytt til meg, og vik ikke fra ordene fra min munn.

Hold veien din borte fra henne, og nærm deg ikke døra til hennes hus.

For at du ikke skal gi din ære til andre, og dine år til den nådeløse.

Ellers vil fremmede nyte godt av din styrke, og dine anstrengelser vil være i en fremmeds hus.

Og du vil stønne på din siste dag når ditt kjøtt og din kropp fortærer.

Og du vil si: 'Hvordan kunne jeg hate rettledning, og mitt hjerte foraktet tilrettevisning?'

Jeg lyttet ikke til mine læreres stemme, jeg bøyde ikke mitt øre til dem som lærte meg.

Jeg var nesten i all slags ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

Drikk vann fra din egen brønn, rinnende vann fra din egen kilde.

Skal dine kilder flyte ut på gaten, dine bekker av vann i det åpne?

La dem tilhøre deg alene, og ikke fremmede med deg.

Måtte din kilde være velsignet, og gled deg i din ungdoms hustru.

En elskelig hind og en yndig gasell - la hennes bryster tilfredsstille deg alltid, og gled deg alltid i hennes kjærlighet.

Hvorfor, min sønn, skulle du glede deg i en fremmed og omfavne en ukjent kvinnes favn?

For en manns veier er foran Herrens øyne, og Han overvåker alle stiene hans.

Den ugudelige blir fanget av sin egen urettferdighet, og hans egne synders snarer holder ham fast.

Han skal dø av mangel på veiledning, og på grunn av sin store dårskap vil han gå seg vill.