Min sønn, bevar mine ord, og gjem budene mine hos deg.

Hold mine bud, så du kan leve, og ta vare på min lære som din øyensten.

Bind dem fast rundt dine fingre, skriv dem på ditt hjertes tavle.

Si til visdommen, 'Du er min søster', og kall innsikten din venn.

Slik kan du beskytte deg mot den fremmede kvinnen, mot den utenlandske som bruker smigrende ord.

Fra vinduet i mitt hus, gjennom gitteret, kikket jeg ut.

Og jeg så blant de uerfarne, la merke til en ung mann uten forstand.

Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han fulgte veien til hennes hus.

Det var i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke og skygge.

Da kom en kvinne mot ham, pyntet som en prostituert, med et listig hjerte.

Hun var høylytt og stridig, og hennes føtter kunne ikke holde seg hjemme.

Nå var hun på gaten, nå på torgene, og ventet ved hvert hjørne.

Hun tok tak i ham og kysset ham, med et frekt ansikt sa hun til ham:

'Jeg måtte ofre fredsoffer, i dag har jeg oppfylt mine løfter.

Derfor kom jeg ut for å møte deg, for å søke ditt ansikt og jeg har funnet deg.

Jeg har dekket sengen min med vakre tepper, med farget lin fra Egypt.

Jeg har duftet min seng med myrra, aloe og kanel.

Kom, la oss frydes i kjærlighet til morgenen gryr, la oss drikke vår kjærlighet til fulle.

For mannen min er ikke hjemme, han har reist på en lang reise.

Han har tatt med seg en pengepose, og vil komme hjem først ved fullmåne.'

Hun lokket ham med mange smigrende ord, og med sine glatte lepper førte hun ham vill.

Straks fulgte han henne som en okse som går til slakteren, som en narr i lenker til straffen.

Inntil en pil spalter leveren hans, som fuglen som haster mot fellen, uten å vite at det vil koste den livet.

Derfor, mine sønner, hør på meg, og gi akt på ordene fra min munn.

La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier, gå ikke villedet på hennes stier.

For hun har veltet mange i hjel, og en stor mengde er de hun har drept.

Hennes hus er veien til dødsriket, som fører ned til dødens avgrunner.