Verse 1
Visdommen har bygd sitt hus og hugget sine sju søyler.
Verse 2
Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin, og dekket sitt bord.
Verse 3
Hun har sendt ut sine tjenestejenter, hun roper fra byens høyder,
Verse 4
"Den som er enkel, la ham vende seg hit." Til den som mangler forstand, sier hun:
Verse 5
"Kom og spis av mitt brød, drikk av vinen jeg har blandet.
Verse 6
Forlat enkelhet, så skal dere leve, og gå inn på forstandens vei.
Verse 7
Den som irettesetter en spotter, pådrar seg vanære, den som irettesetter en ugudelig, får skam.
Verse 8
Irettesett ikke en spotter, så han ikke hater deg. Irettesett en vis, så vil han elske deg.
Verse 9
Gi til den vise, så blir han enda visere. Lær den rettferdige, så øker han i lærdom.
Verse 10
Frykt for Herren er begynnelsen til visdom, og kunnskap om Den hellige gir forstand.
Verse 11
For ved meg skal dine dager bli mange, og årene i ditt liv skal økes.
Verse 12
Er du vis, da er du vis til eget gagn. Er du spotter, må du bære det alene.
Verse 13
Dårskapens kvinne er høylytt, hun er enkel og skjønner ingenting.
Verse 14
Hun sitter ved døren til sitt hus, på en stol ved byens høyder,
Verse 15
og roper til dem som går forbi, de som går rette veier:
Verse 16
Verse 17
"Stjålet vann er søtt, og brød spist i hemmelighet er godt."
Verse 18
Men han vet ikke at de døde er der, at hennes gjester er i dypene av dødsriket.