Velsign Herren, min sjel! Herre, min Gud, du er blitt meget stor. Du er kledd i herlighet og prakt.

Du tar lyset på deg som en kappe. Du spenner himmelen ut som et telt.

Han bygger sine høye saler i vannene, gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.

Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til brennende ild.

Han grunnla jorden på dens faste grunnvoll, den kan aldri rokkes.

Du dekket den med dypet som med et klesplagg. Vannene sto over fjellene.

For din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.

Fjell hevet seg og daler sank ned til stedet du hadde fastsatt for dem.

Du satte en grense de ikke kan passere, de vil aldri mer dekke jorden.

Du sender kilder i dalene, mellom fjellene renner de.

Der gir de vann til alt markens dyr, ville esler slukker sin tørst.

Ved dem bor himmelens fugler, mellom grenene lar de høre sin sang.

Han vanner fjellene fra sine høye saler. Jorden mettes av din gjerning.

Han lar gresset vokse for buskapen og gress til menneskets nytte. Han frembringer brød fra jorden.

Vinen gleder menneskets hjerte, olje får ansiktet til å skinne, og brød styrker menneskets hjerte.

Herrens trær mettes, Libanons sedertrær, som han plantet.

Der bygger fuglene rede, og storken har sitt hjem i sypresser.

De høye fjellene er for steinbukkene, klippene gir tilflukt for fjellgrevlingene.

Han skapte månen til å fastsette tider. Solen kjenner sin nedgang.

Du gjør mørket, og det blir natt. Da rører alle skogens dyr seg.

Løvene brøler etter bytte og søker sin føde fra Gud.

Når solen står opp, trekker de seg tilbake og legger seg i sine hi.

Mennesket går ut til sitt arbeid, til sin gjerning inntil kvelden.

Hvor mange er dine verk, Herre! Du har gjort dem alle med visdom. Jorden er full av dine skapninger.

Der er havet vidt og stort. Der vrimler det uten tall av kryp og dyr, både store og små.

Der farer skipene, der leker Leviatan som du skapte til å leke i det.

Alle venter på deg, at du skal gi dem føde i rette tid.

Når du gir dem, sanker de. Når du åpner din hånd, mettes de med gode ting.

Når du skjuler ditt ansikt, blir de skremt. Når du tar bort deres ånd, dør de og går tilbake til støvet.

Du sender ut din ånd, da blir de skapt, og du fornyer jordens ansikt.

Må Herrens herlighet vare for evig. Må Herren glede seg i sine gjerninger.

Han ser på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker.

Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg lever.

Måtte min sang være til glede for ham. Jeg vil fryde meg i Herren.

Måtte syndere forsvinne fra jorden, og de onde ikke lenger eksistere. Velsign Herren, min sjel! Halleluja!