Jeg elsker Herren, for han har hørt min bønn og mitt rop om nåde.

Han har bøyd sitt øre til meg, derfor vil jeg kalle på ham så lenge jeg lever.

Dødens bånd hadde omsluttet meg, og dødsskyggens trengsler fant meg; jeg kjente trengsel og sorg.

Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, redd min sjel!

Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig.

Herren beskytter de enfoldige; jeg var i nød, og han hjalp meg.

Vend tilbake til din ro, min sjel, for Herren har gjort barmhjertighet mot deg.

For du har frelst min sjel fra døden, mine øyne fra tårer og mine føtter fra å snuble.

Jeg vil vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

Jeg trodde, derfor talte jeg, jeg var meget plaget.

Jeg sa i min angst: Alle mennesker er løgnere.

Hva skal jeg gi tilbake til Herren for alle hans velgjerninger mot meg?

Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

Jeg vil innfri mine løfter til Herren for hele hans folk.

Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død.

Å, Herre, for jeg er din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine lenker.

Jeg vil bære fram et takkoffer til deg og påkalle Herrens navn.

Jeg vil innfri mine løfter til Herren for hele hans folk.

I forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!