Til korlederen. En salme av David.

Himmelen forteller om Guds herlighet, og utstrakte vidder forkynner hans henders verk.

Dag taler til dag, og natt gir kunnskap til natt.

Ingen ord blir sagt, ingen stemme høres, likevel går deres røst over hele jorden.

Deres tale når til verdens ende. I dem har han satt et telt for solen.

Den er som en brudgom som kommer ut av sitt bryllupskammer, glad som en helt som løper sin bane.

Den går fra himmelens ende og går sin krets til dens andre ende; ingenting er skjult for dens hete.

Herrens lov er fullkommen, den styrker sjelen. Herrens vitnesbyrd er troverdig, det gir visdom til den enfoldige.

Herrens forskrifter er rette, de gleder hjertet. Herrens bud er rent, det gir lys for øynene.

Herrens frykt er ren og varer til evig tid. Herrens lover er sanne, de er rettferdige alle sammen.

De er mer dyrebare enn gull, ja, enn mye fint gull, og søtere enn honning og dryppende av vokskaker.

Også din tjener blir advart gjennom dem; det gir stor belønning å holde dem.

Hvem kan legge merke til sine egne feiltrinn? Tillat meg å bli renset fra skjulte feil.

Hold din tjener tilbake fra stolte synder, la dem ikke få makt over meg! Da skal jeg være uskyldig og uten stor overtredelse.

La ordene fra min munn og meditasjonen i mitt hjerte være til glede for deg, Herre, min klippe og min forløser.