Til korlederen: Etter melodien 'Morgenrødens hind', en salme av David.

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra min frelse og fra mine klagers ord?

Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg finner ingen ro.

Du er den Hellige, som troner på Israels lovsanger.

Til deg satte våre fedre sin lit, de stolte på deg, og du reddet dem.

De ropte til deg og ble frelst; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.

Men jeg er en orm og ikke et menneske, spottet av mennesker og foraktet av folket.

Alle som ser meg, håner meg; de rister på hodet og spotter.

Sett din sak hos Herren! La ham redde ham, la ham utfri ham, siden han har behag i ham!

For du er den som dro meg frem fra morslivet, du gav meg trygghet ved min mors bryst.

Fra fødselen har jeg vært overlatt til deg, fra mors liv har du vært min Gud.

Vær ikke langt borte fra meg, for trangen er nær, og det er ingen som hjelper.

Mange okser omringer meg, veldige okser fra Basan omringer meg.

De spiler opp munnen mot meg, som en rovgrisk, brølende løve.

Jeg renner ut som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter inni meg.

Min styrke er tørket bort som et potteskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du legger meg ned i dødsstøv.

For hunder omringer meg, en flokk av onde mennesker har omringet meg, de har stukket gjennom mine hender og mine føtter.

Jeg kan telle alle mine bein; de ser på meg og stirrer.

De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om mitt klesplagg.

Men du, Herre, vær ikke langt borte! Min styrke, skynd deg å hjelpe meg!

Redd min sjel fra sverdet, min eneste fra hundens vold.

Frels meg fra løvens munn, og fra hornene til villoksene har du svart meg.

Jeg vil fortelle ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg prise deg.

Dere som frykter Herren, pris ham! Ær ham, alle Jakobs ætt! Frykt ham, hele Israels ætt!

For han har ikke avskydd eller foraktet den elendiges nød; han vendte ikke bort sitt ansikt, men når han ropte til ham, hørte han.

Fra deg kommer min lovsang i den store menigheten, jeg vil oppfylle mine løfter for dem som frykter ham.

De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham! Deres hjerte skal leve for alltid.

Alle jordens ender skal huske det og vende om til Herren; alle folkenes slekter skal tilbe for ditt åsyn.

For riket er Herrens, og han hersker over folkene.

Alle jordens rike folk skal spise og tilbe; alle som stiger ned til støvet, skal bøye kne foran ham; de som ikke kan holde sjelen i live.

De skal tjene ham, og det skal fortelles om Herren til kommende slekter.

De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som skal fødes, for han har gjort det.