Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; for hvem skal jeg være redd?

Når de onde kommer imot meg for å fortære mitt kjød, mine motstandere og fiender, snubler og faller de.

Om en hær leirer seg mot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig bryter ut mot meg, er jeg trygg.

Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: at jeg må bo i Herrens hus alle mine levedager, for å se Herrens skjønnhet og granske hans tempel.

For han vil skjule meg i sin hytte på den onde dagen, han vil skjule meg under sitt tabernakels dekke, han vil løfte meg opp på en klippe.

Og nå skal mitt hode heves over mine fiender rundt meg; derfor vil jeg ofre i hans telt gledesoffer, jeg vil synge og lovsynge Herren.

Hør, Herre, min røst når jeg roper, vær meg nådig og svar meg.

Mitt hjerte sier deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt søker jeg, Herre.

Skjul ikke ditt ansikt for meg, vis ikke bort din tjener i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke og gå ikke bort fra meg, min frelses Gud.

For selv om min far og min mor forlater meg, samler Herren meg opp.

Lær meg din vei, Herre, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld.

Overgi meg ikke til mine fienders vilje, for falske vitner har reist seg mot meg, de som puster ut vold.

Hadde jeg ikke trodd at jeg skulle få se Herrens godhet i de levendes land —

Vent på Herren, vær frimodig og ha mot, ja, vent på Herren.