Til korlederen. En salme av David.

Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt, la meg aldri bli til skamme. Fri meg ut i din rettferdighet.

Vend ditt øre til meg, frels meg snart! Bli for meg en klippeborg, et tilfluktssted for å redde meg.

For du er min klippe og mitt festningsverk, og for ditt navns skyld vil du lede meg og føre meg.

Du vil dra meg ut av garnet de har lagt ut for meg, for du er mitt vern.

I dine hender overgir jeg min ånd; du har løskjøpt meg, Herre, sannhetens Gud.

Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, men jeg stoler på Herren.

Jeg vil fryde meg og juble over din miskunn, for du har sett min nød, du har kjent til min sjels trengsler.

Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, du har satt mine føtter i åpent land.

Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; mitt øye, min sjel og mitt indre er svekket av sorg.

For livet mitt går til grunne i sorg, og årene i sukk; min styrke er tapt på grunn av min synd, og mine bein er svekket.

Jeg er blitt til spott fra alle mine fiender, spesielt blant mine naboer, og til skrekk for mine kjente. De som ser meg på gaten, flykter fra meg.

Jeg er glemt som en død, ute av sinn; jeg er som et ødelagt kar.

For jeg hører mange baktale meg, frykt fra alle kanter, når de slår seg sammen imot meg og legger planer om å ta livet av meg.

Men jeg stoler på deg, Herre, og sier: Du er min Gud.

Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiendens hånd og fra de som forfølger meg.

La ditt ansikt lyse over din tjener, frels meg i din miskunn!

Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg roper til deg; la de onde bli til skamme, la dem bli tause i dødsriket.

Lukkede lepper, løgnaktige, som taler dristig mot de rettferdige, med stolthet og forakt.

Hvor stor er din godhet som du har holdt skjult for dem som frykter deg, som du viser for dem som søker tilflukt hos deg for menneskenes øyne.

Du gjemmer dem i ditt ansikts skjul for menneskets intriger; du skjuler dem i en hytte mot de stridige tunger.

Lovet være Herren, for han har gjort sin misunnelse for meg i en beleiret by.

Jeg sa i min hast: Jeg er skilt fra dine øyne; men likevel hørte du min bønns røst da jeg ropte til deg.

Elsk Herren, alle hans trofaste! Herren bevarer de trofaste, men betaler i fullt mål til den som handler stolt.

Vær modige, og la deres hjerte være sterkt, alle dere som venter på Herren!