1 Herre, strid mot dem som strider mot meg, kjemp mot dem som kjemper mot meg.

2 Grip skjold og rustning, og reis deg til min hjelp.

3 Ta spydet og stans dem som forfølger meg, si til min sjel: Jeg er din frelse.

4 La dem som søker min sjel bli til skamme og vanære, la dem som pønsker ondskap mot meg trekke seg tilbake med skam.

5 La dem være som agner for vinden, mens Herrens engel jager dem bort.

6 La deres vei være mørk og glatt, mens Herrens engel forfølger dem.

7 For uten grunn har de lagt sitt nett for meg, uten grunn har de gravd en grop for min sjel.

8 La ødeleggelse komme over dem uventet, og la deres nett, som de har sprunget, fange dem selv; la dem falle i den ødeleggelsen de har forårsaket.

9 Da skal min sjel glede seg i Herren, fryde seg i hans frelse.

10 Alle mine bein skal si: Herre, hvem er som du, som redder den fattige fra den sterkere, den fattige og nødlidende fra den som raner ham?

11 Falske vitner står frem, men jeg vet ikke hva de vil; de stiller spørsmål uten grunn.

12 De gjengjelder meg ondt for godt, og etterlater meg i sorg.

13 Men jeg, når de var syke, kledde jeg meg i sekk og aske; jeg ydmyket min sjel med faste og min bønn vendte tilbake til min favn.

14 Jeg bar meg som for en venn eller bror; jeg bøyde meg ned i sorg, som en som sørger over sin mor.

15 Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; mot meg samlet de seg i skulthet, jeg visste det ikke; de rev og slet uten stans.

16 De hånte meg ondskapsfullt, de skjærte tenner mot meg.

17 Herre, hvor lenge skal du se dette? Fri min sjel fra deres ødeleggelse, ja, mitt eneste liv fra løvene.

18 Da vil jeg prise deg i den store forsamlingen, blant mange folk skal jeg love deg.

19 La ikke mine fiender glede seg over meg uten grunn; la dem som hater meg uten grunn ikke blunke med øynene.

20 For de taler ikke fred; men mot de stille i landet tenker de ut bedragerske ting.

21 De åpner munnen vidt mot meg, de sier: Ha, ha! Våre øyne har sett det.

22 Du har sett det, Herre; vær ikke stille! Herre, vær ikke langt fra meg!

23 Våkn opp, stå opp til min rettsak, min Gud og Herre, til min forsvar.

24 Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, la dem ikke glede seg over meg.

25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha, dette var det vi ønsket! La dem ikke si: Vi har slukt ham.

26 La dem bli skamfulle og tilsmusset sammen, dem som gleder seg over min skade. La dem bli kledd med skam og vanære, dem som gjør seg store mot meg.

27 La dem juble og glede seg, de som synes om min rettferd, og la dem si alltid: Stor er Herren, som fryder seg i fred for sin tjener.

28 Og min tunge skal tale om din rettferdighet, hele dagen om din lovprisning.