En salme av David for å minne.

Herre, straff meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme.

For dine piler har truffet meg, og din hånd ligger tungt på meg.

Det er ingen sunnhet i min kropp på grunn av din vrede; det er ingen fred i mine ben på grunn av min synd.

For mine misgjerninger har gått over mitt hode; de er som en tung byrde, for tunge for meg.

Miene sår lukter og renner av min dårskap.

Jeg er krokbøyd og nedslått helt; hele dagen går jeg omkring sorgtynget.

For min lend er fylt med brann, det er ingen sunnhet i min kropp.

Jeg er kraftløs og dypt knust; jeg stønner i hjertets jammer.

Herre, all min lengsel er for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

Mitt hjerte banker, min styrke har forlatt meg, og lyset i mine øyne, det er ikke hos meg.

Mine venner og mine nærmeste står langt unna min plage, og mine nærmeste holder seg borte.

De som søker mitt liv, legger snarer for meg, og de som ønsker meg ondt, snakker om ødeleggelse; hele dagen tenker de ut list.

Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.

Jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn finnes ingen motsigelser.

For jeg håper på deg, Herre, du vil svare, Herre, min Gud.

For jeg sa: «Jeg ønsker ikke at de skal glede seg over meg. Når min fot vakler, gjør de seg store over meg.»

For jeg er på nippet til å falle, og min smerte er alltid foran meg.

For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

Og mine fiender lever, de er sterke; de som hater meg uten grunn, er mange.

De som gir ondt tilbake for godt, anklager meg, fordi jeg søker det gode.

Forlat meg ikke, Herre, min Gud, vær ikke langt fra meg.

Skynd deg til min hjelp, Herre, min frelse.