Til sangmesteren. En salme av David.

Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørma, og satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt faste.

Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og de skal stole på Herren.

Salig er den mann som setter sin lit til Herren, og ikke vender seg til de stolte, de som faller fra i løgn.

Herre min Gud, mange under har du gjort! Dine tanker for oss er uten like. Ville jeg fortelle om dem og tale om dem, er de for mange til å telles.

Offer og gave har du ikke ønsket, men du har åpnet mine ører. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd.

Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg.

Å gjøre din vilje, min Gud, er min glede, og din lov er i mitt indre.

Jeg har forkynt rettferd i en stor forsamling. Se, mine lepper holder jeg ikke tilbake. Herre, du vet det.

Jeg har ikke skjult din rettferd inne i mitt hjerte; din trofasthet og din frelse har jeg fortalt om. Jeg har ikke skjult din nåde og din sannhet for den store forsamling.

Herre, du vil ikke holde tilbake din miskunnhet fra meg. Din nåde og din sannhet vil alltid beskytte meg.

For utallige onde gjerninger har omringet meg; mine misgjerninger har overveldet meg, så jeg ikke er i stand til å se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet meg.

Vær nådig, Herre, til å redde meg. Kom hastig til min hjelp, Herre!

La dem bli skamfulle og vanæret til sammen, de som søker å ta livet mitt for å ødelegge det. La dem trekke seg tilbake og bli til spott, de som ønsker meg ondskap.

La dem bli forferdet på grunn av sin skam, de som sier til meg: Ha, ha!

Men la alle som søker deg, fryde og glede seg i deg. La dem som elsker din frelse alltid si: Stor er Herren!

Men jeg er hjelpeløs og fattig; Herren tenker på meg. Du er min hjelp og min redningsmann. Min Gud, dryg ikke!