Til korlederen, etter melodien «Liljer». Av Korahsønnene. En læresalme, en kjærlighetssang.

Mitt hjerte strømmer over av gode ord. Jeg sier mitt dikt til kongen, min tunge er som en skriver full av dyktighet.

Du er den vakreste blant menneskenes barn, nåde er strømmet ut over dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig.

Bind sverdet ved din side, du mektige, i din prakt og herlighet.

I din herlighet, ri frem i seier for sannhet, saktmodighet og rettferdighet. Din høyre hånd skal lære deg forferdelige gjerninger.

Dine piler er skarpe, folkeslag faller for deg, de trenger inn i kongens fienders hjerter.

Din trone, Gud, står for evig og alltid; rettvishetens septer er ditt kongerikes septer.

Du har elsket rettferdighet og hatet urettferdighet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.

Din kappe er fylt med myrra, aloetre og kassia. Fra elfenbenspalasser fryder strengespill deg.

Kongens døtre er blant dine utvalgte, dronningen står ved din høyre side i gull fra Ofir.

Hør, datter, se og legg øret til! Glem ditt folk og din fars hus.

Kongen gleder seg over din skjønnhet, for han er din herre. Ær ham.

Datteren fra Tyros kommer med gaver, de rikeste blant folket søker din gunst.

Kongens datter er full av prakt innvendig, hennes klær er vevd med gull.

I brokade føres hun til kongen, unge piker, hennes venninner, følger i hennes fotspor.

De føres dit i glede og jubel, de går inn i kongens palass.

I stedet for dine fedre skal dine sønner være, du skal sette dem til fyrster på hele jorden.

Jeg vil gjøre ditt navn kjent gjennom alle generasjoner, derfor vil folkene prise deg for alltid og evig.