Til korlederen. En sang for Korahs barn, for sopraner.

Gud er vår tilflukt og styrke, en alltid nærværende hjelp i trengsler.

Derfor frykter vi ikke, selv om jorden skaker, og fjellene vakler i havets dyp.

La elvenes vann bruse og bølge, la fjellene skjelve ved deres kraft. Sela.

Det er en elv hvis strømmer gleder Guds by, den hellige bosted for den Høyeste.

Gud er i dens midte, den skal ikke falle; Gud vil hjelpe den ved morgengry.

Folkene bruser, riker vakler; han lar sin røst lyde, jorden smelter.

Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår borg. Sela.

Kom og se Herrens gjerninger, de ødeleggelser han har utført på jorden.

Han gjør ende på kriger til jordens ende; han bryter buen og knuser spydet, brenner stridsvognene i ild.

Bli stille, og forstå at jeg er Gud; opphøyd blant folkene, opphøyd på jorden.

Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår borg. Sela.