En salme av Asaf. Gud Herren taler og kaller jorden fra solens oppgang til dens nedgang.

Fra Sion, skjønnhetens fullkommenhet, trådte Gud fram i glans.

Vår Gud kommer, og han tier ikke. En fortærende ild går foran ham, og en mektig storm omgir ham.

Han kaller på himlene der oppe og på jorden for å dømme sitt folk.

Samle mine trofaste, de som har sluttet pakt med meg ved offer.

Himlene forkynner hans rettferdighet, for Gud selv er dommer. Sela.

Hør, mitt folk, og jeg vil tale; Israel, jeg vil vitne mot deg. Jeg er Gud, din Gud.

Ikke for dine ofre vil jeg refse deg, dine brennoffer er alltid foran meg.

Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller geiter fra dine mærer.

For alle dyr i skogen tilhører meg og dyrene på de tusen fjell.

Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører seg på marken, er mitt.

Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg, for verden og dens fylde er min.

Skal jeg spise kjøttet av okser eller drikke blodet av geiter?

Ofre takksigelse til Gud og oppfyll dine løfter til Den Høyeste.

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal ære meg.

Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du å gjøre med å fortelle mine lover og ta min pakt i din munn?

For du hater tilrettevisning og kaster mine ord bak deg.

Når du ser en tyv, slutter du deg til ham, og med horkarer har du din del.

Din munn slipper løs ondskap, og din tunge smir svik.

Du setter deg og taler mot din bror, din mors sønn baktaler du.

Dette gjorde du, og jeg tok det med ro; du trodde jeg var som deg. Jeg vil refse deg og stille det fram for dine øyne.

Tenk over dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker uten noen som redder.

Den som gir takksigelse som offer, ærer meg, og en som legger en rett vei, vil jeg vise Guds frelse.