Til dirigenten. Etter melodien "Lilie". En miktam av David for å undervise.

Da han kjempet mot Aram-Naharajim og Aram-Soba, og Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen, tolv tusen menn.

Gud, du har forkastet oss, du har brutt oss ned. Du har vært vred; vend deg igjen til oss.

Du har rystet jorden, du har revet den i stykker; helbred dens brudd, for den vakler.

Du har latt ditt folk kjenne hardhet, du har gitt oss vin som gjør oss svimle.

Du har gitt dem som frykter deg et banner, til å løfte det høyt for sannhetens skyld. Sela.

For at dine kjære kan bli frelst, frels med din høyre hånd og svar meg.

Gud har talt i sin hellighet: Med glede vil jeg fordele Sikem og måle opp Sukkots dal.

Gilead tilhører meg, og Manasse er min; Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min herskerstav.

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; over Filisterland roper jeg høyt.

Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?

Har ikke du, Gud, forkastet oss? Vil du ikke, Gud, gå ut med våre hærer?

Gi oss hjelp mot fienden, for menneskers frelse er forgjeves.

Med Gud skal vi gjøre storverk, og han vil trampe ned våre fiender.