For korlederen. En salme og sang av David.

Gud reiser seg, hans fiender spres; de som hater ham, flykter foran ham.

Som røyk blåses bort, blåses de bort; som voks smelter foran ild, går de onde til grunne foran Gud.

Men de rettferdige gleder seg, de fryder seg foran Gud og jubler med glede.

Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som rir gjennom ødemarkene! Hans navn er Herren, fryd dere foran ham.

Guds vei er far for de farløse og dommer for enkene. Gud er i sin hellige bolig.

Gud gir de ensomme et hjem, han setter fanger fri og gir dem fremgang. Men de opprørske må bo i et karrig land.

Gud, da du gikk foran ditt folk, da du drog gjennom ørkenen, Sela.

Jorden skalv, himmelen dryppet vann foran Gud, Sinai smeltet foran Gud, Israels Gud.

Gud, du sendte et regn av gaver, ditt arvland ble styrket når det var utmattet.

I din godhet har du tilveiebrakt for den fattige, Gud.

Herren sier et ord, en stor hær av kvinner bringer gledelige nyheter.

Kongene av hærene flykter, de flykter! Og kvinner hjemme deler ut byttet.

Blant fjellene med sølvduer vil dere finne vinger dekket med sølv og fjær med glans av gull.

Når Den Allmektige sprer konger der, snør det på Zalmon.

Guds fjell er et Bashan-fjell, et høyt Bashan-fjell.

Hvorfor ser dere med misunnelse, høye fjell, på fjellet hvor Gud lengter etter å bo? Herren vil bo der for alltid.

Guds vogner er titusener, tusener på tusener. Herren kommer fra Sinai inn i helligheten.

Du steg opp til det høye, tok fanger med deg, du mottok gaver blant menneskene, like, også de gjenstridige, så Herren Gud kan bo der.

Lovet være Herren dag for dag, han bærer vår byrde, Gud er vår frelse. Sela.

Gud er for oss, en Gud av frelse, og til Herren, Herren tilhører utveiene fra døden.

Men Gud skal knuse sine fiender, deres hårete hoder, de som fortsetter i sine synder.

Herren sa: Fra Bashan vil jeg bringe dem tilbake, jeg vil bringe dem tilbake fra havets dyp.

At din fot kan trampe i blod, hundenes tunger får sin del av fiendene.

De ser dine prosesjoner, Gud, din prosesjon til helligdommen, min Gud, min konge.

Sangerne går foran, musikerne bak, midt blant pikebarn med tamburiner.

Velsign Gud i menigheten, velsign Herren, dere som er fra Israels kilde.

Der er Benjamin, den yngste, som hersker dem. Judas fyrster med sin skare, Zebulons fyrster, Naftalis fyrster.

Gud har bestemt din styrke. Styrk, Gud, det du har gjort for oss.

Fra ditt tempel, over Jerusalem, kommer konger med gaver til deg.

Vis demmet opp for beistene i sivet, flokken av sterke, beskytt dem med sølv; spre folk som setter sin lyst i krig.

Egypts storfolk skal komme, Nubia skal strekke sine hender ut til Gud.

Jordens kongeriker, syng for Gud, lovsyng Herren. Sela.

Han som rir på de urgamle himler, se, han løfter sin røst, en mektig røst.

Gi styrke til Gud, over Israel er hans herlighet og hans makt i skyene.

Gud er fryktinngytende fra sitt hellige sted, Israels Gud; han gir styrke og kraft til sitt folk. Lovet være Gud!