For sangmesteren. Etter "Liljene". Et vitnesbyrd av Asaf. En salme.

Hør oss, Israels hyrde, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, tre fram i stråleglans!

Vekk din styrke til live for Efraim og Benjamin og Manasse. Kom til vår frelse!

Gud, vend oss igjen, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!

Herre Gud Allhærs Gud, hvor lenge vil du være harm på din folkes bønn?

Du gir dem tårer til brød og lar dem drikke skåler fulle av tårer.

Du gjør oss til en strid omtvistet sak for våre naboer, våre fiender ler av oss.

Gud Allhærs Gud, vend oss igjen, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!

Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkene og plantet den.

Du klargjorde jorda for den, og den slo rot og fylte landet.

Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.

Den strakte sine grener til sjøen, og til elven nådde dens skudd.

Hvorfor har du brutt ned dens gjerder, så alle som går forbi kan plukke den?

Skogens villsvin ødelegger den, og markens dyr beiter på den.

Gud Allhærs Gud, vend tilbake, se ned fra himmelen og vis omsorg for denne vinstokk.

Ta hånd om vintreet som din høyre hånd har plantet, et skudd du har styrket for deg selv.

Den er brent i ild, hugget ned. Du ser på dem, og de omkommer ved din trussel.

La din hånd være over mannen ved din høyre, over den menneskesønn du har styrket for deg selv.

Da vil vi aldri vike bort fra deg. Hold oss i live, så vi kan påkalle ditt navn.

Herre Gud Allhærs Gud, vend oss igjen, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!