Innledning og bakgrunn

Verse 1

For sangmesteren. Etter "Liljene". Et vitnesbyrd av Asaf. En salme.

Bønn om frelse og gjenreisning

Verse 2

Hør oss, Israels hyrde, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, tre fram i stråleglans!

Verse 3

Vekk din styrke til live for Efraim og Benjamin og Manasse. Kom til vår frelse!

Verse 4

Gud, vend oss igjen, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!

Klage over Gud's vrede

Verse 5

Herre Gud Allhærs Gud, hvor lenge vil du være harm på din folkes bønn?

Verse 6

Du gir dem tårer til brød og lar dem drikke skåler fulle av tårer.

Verse 7

Du gjør oss til en strid omtvistet sak for våre naboer, våre fiender ler av oss.

Gjenta bønnen om gjenreisning

Verse 8

Gud Allhærs Gud, vend oss igjen, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!

Metaforen om vintreet

Verse 9

Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkene og plantet den.

Verse 10

Du klargjorde jorda for den, og den slo rot og fylte landet.

Verse 11

Fjellene ble dekket av dens skygge, dens grener som guds sedertrær.

Verse 12

Den strakte sine grener til sjøen, og til elven nådde dens skudd.

Forlatelse og ødeleggelse

Verse 13

Hvorfor har du brutt ned dens gjerder, så alle som går forbi kan plukke den?

Verse 14

Skogens villsvin ødelegger den, og markens dyr beiter på den.

Gud's inngripen og omsorg for vintreet

Verse 15

Gud Allhærs Gud, vend tilbake, se ned fra himmelen og vis omsorg for denne vinstokk.

Verse 16

Ta hånd om vintreet som din høyre hånd har plantet, et skudd du har styrket for deg selv.

Verse 17

Den er brent i ild, hugget ned. Du ser på dem, og de omkommer ved din trussel.

Bønn om Gud's hånd og trofasthet

Verse 18

La din hånd være over mannen ved din høyre, over den menneskesønn du har styrket for deg selv.

Verse 19

Da vil vi aldri vike bort fra deg. Hold oss i live, så vi kan påkalle ditt navn.

Endelig bønn om gjenreisning

Verse 20

Herre Gud Allhærs Gud, vend oss igjen, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!