En sang. En salme av Asaf.

Gud, vær ikke taus, vær ikke stille og vær ikke rolig!

For se, dine fiender larmer, de som hater deg løfter sitt hode.

Mot ditt folk legges hemmelige planer, de rådslår mot dem du har kjært.

De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk, så Israel ikke mer skal bli husket.»

For de har lagt planer med ett hjerte, de har inngått en pakt mot deg:

Edoms telt og ismaelittene, Moab og Hagarittene,

Gebal, Ammon og Amalek, Filistea med innbyggerne av Tyrus.

Også Assur har sluttet seg til dem; de er blitt en arm for Lots barn. Sela.

Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved Kishondalen,

som ble utryddet ved En-Dor, og ble til gjødsel for jorden.

Gjør deres fyrster som Oreb og Seeb, alle deres høvdinger som Sebah og Salmunna,

som sa: «La oss erobre Guds beitemarker for oss selv!»

Min Gud, gjør dem som en virvlende støvsky, som halm for vinden.

Som ild som brenner opp skogen, og som en flamme som setter fjell i brann,

slik forfølg dem med din storm og skrem dem med din hvirvelvind.

Fyll ansiktene deres med skam, så de søker ditt navn, Herre.

La dem bli skamfullt grepet av panikk til evig tid; la dem måtte dekke ansiktet i forvirring og gå til grunne.

Så de må erkjenne at du alene er Herren, Den høyeste over hele jorden.