For sangmesteren, til melodiens gitte, en salme av Korahs barn.

Hvor elskelige dine boliger er, Herre, Allhærs Gud!

Min sjel lengter, ja, selv fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.

Selv fuglen har funnet et hjem, og svalen et rede til sine unger – ved dine altre, Herre, Allhærs Gud, min konge og min Gud.

Salige er de som bor i ditt hus; de vil stadig love deg. Sela.

Salige er de mennesker som finner styrke i deg, de som har veiene i sitt hjerte.

Når de drar gjennom tåredalen, gjør de den til en kilde, og den blir velsignet med regn.

De går fra kraft til kraft, hver av dem trer frem for Gud i Sion.

Herre, Allhærs Gud, hør min bønn; lytt, Jakobs Gud. Sela.

Gud, se vårt skjold, og vend ditt blikk mot din salvede.

For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre steder. Jeg vil heller stå ved dørstokken i min Guds hus enn bo i lovløshets telt.

For Herren Gud er en sol og et skjold. Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke det gode for dem som vandrer i oppriktighet.

Herre, Allhærs Gud, salig er den som stoler på deg.