Herren er en Gud som gir hevn. Gud er en Gud av hevn, la Ham tre frem.

Reis deg, du dommer over jorden, gi de stolte deres belønning.

Hvor lenge, Herre, skal de onde, hvor lenge skal de onde juble?

De strømmer over med prat og taler arrogant, alle de som gjør urett skryter seg stor.

Herre, ditt folk undertrykker de; de undertrykker din arv.

De dreper enker og fremmede, og myrder de farløse.

De sier: 'Herren ser det ikke, Jakobs Gud forstår det ikke.'

Forstå dette, dere tankeløse blant folket! Dere dårer, når vil dere bli kloke?

Skal Han som plantet øret ikke høre? Eller Han som formet øyet ikke se?

Skal ikke Han som irettesetter nasjonene også refse? Han som gir mennesket innsikt.

Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.

Salig er den mann som du, Herre, refser, og lærer fra din lov.

For å gi ham ro dager av nød, inntil en grav er gravd for den onde.

For Herren vil ikke forkaste sin folk, og sin arv vil han ikke forlate.

Rettferdighetens dom skal igjen bli like, og alle de oppriktige av hjerte skal følge den.

Hvem vil stå imot de onde for meg? Hvem vil ta stilling for meg mot dem som gjør urett?

Hadde ikke Herren vært til hjelp for meg, ville min sjel snart ha ligget i stillhet.

Om jeg sier: 'Min fot vakler', da holder din nåde meg oppe, Gud.

Når mine tanker fyller meg med uro, da fryder dine trøstende ord min sjel.

Kan en fordømmende trone være din venn, som fremmer urett under påskudd av lov?

De forfølger de rettferdige og feller uskyldige i døden.

Men Herren ble min borg, og min Gud ble min tilfluktens klippe.

Han skal gjengjelde dem for deres synd, i deres ondskap skal han tilintetgjøre dem. Ja, Herren vår Gud skal tilintetgjøre dem.