Kjærlighetssangenes sang, av Salomo.

Må han kysse meg med kyss fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.

Din salves duft er god, ditt navn er som utgytt salve; derfor elsker unge kvinner deg.

Ta meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg til sine kammer. La oss glede og fryde oss i deg, la oss minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.

Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.

Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, for solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.

Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken ligge til hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en som dekker seg til ved dine venners flokker?

Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut etter sporene av flokken, gjet dine små geiter ved gjeternes telter.

Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en hoppe blant faraos vogner.

Dine kinn er vakre med smykker, din hals med perler.

Vi vil lage smykker av gull til deg med sølvinnlegg.

Mens kongen satt ved sitt bord, spredte min nardus sin duft.

En pose med myrra er min elskede for meg, han vil ligge mellom mine bryst.

En dusk med henna er min kjæreste for meg i En-Gedis vingårder.

Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker; dine øyne er som duer.

Se, du er vakker, min elskede, ja, skønn; vår seng er grønn og fersk.

Vårt hus' bjelker er av sedertre, våre tak av sypresser.