Dette er Herrens ord til Israel, sier Herren, som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll, og former menneskets ånd i dens indre.

Se, jeg gjør Jerusalem til en tung byrde for alle folkeslag omkring. Selv også over Juda skal den være en angst i beleiringen mot Jerusalem.

På den dag vil jeg gjøre Jerusalem til en tung stein for alle folk. Alle som prøver å løfte den, vil sjerne seg selv. Alle jordens folk skal samles mot det.

På den dagen, sier Herren, vil jeg slå alle hester med forvirring og rytterne med galskap. Jeg vil åpne mine øyne over Judas hus, og alle folks hester vil jeg slå med blindhet.

Da vil Judas ledere si i sine hjerter: Jerusalem innbyggeres styrke er i Herren, hærskarenes Gud.

På den dagen vil jeg gjøre Judas ledere som en ildovn blant vedkubber og som en flammende fakkel blant kornbånd. De skal fortære alle folkeslag omkring, på høyre og venstre side, mens Jerusalem skal fortsette å bo på sitt sted, nemlig i Jerusalem.

Herren skal frelse Judas telt først, for at ikke Davids hus' herlighet og Jerusalems innbyggeres herlighet skal bli større enn Judas.

På den dagen skal Herren beskytte Jerusalems innbyggere. De svakeste blant dem skal være som David på den dagen, og Davids hus som Gud, som Herrens engel foran dem.

På den dagen vil jeg søke å ødelegge alle folkeslag som kommer mot Jerusalem.

Jeg vil utgyde nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se på ham som de har gjennomstøt, og de skal sørge over ham som de sørger over en enebarn og gråte bittert over ham som man gråter over førstefødte.

På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sorgen over Hadad-Rimmon i Megiddos dal.

Landet skal sørge, hver slekt for seg, Davids hus' slekt for seg og deres kvinner for seg; Natans hus' slekt for seg og deres kvinner for seg.

Levis hus' slekt for seg og deres kvinner for seg; Sjemis slekt for seg og deres kvinner for seg.

Alle de slekter som er igjen, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.